Hva vil FOLK si?

 

Da jeg og eksen tok ut separasjon, husker jeg at jeg gruet meg for hva “Folk” ville si.

Jeg visste at dette ble “Kaker attåt kaffen” i bygda en periode. 

Jeg kviet meg for å dra på butikken, og var redd for å møte på eksens familie……

Slik var det ei lang stund…….

 

Av og til – når jeg har publisert et blogginnlegg, kan jeg kjenne på noe av den samme følelsen……..

Da har jeg gruet meg for reaksjoner og kommentarer……

…….eller kanskje ingen kommentarer i det hele tatt?

 

Slik var det da jeg hadde lagt ut novellen “Svik” også! 

Derfor varmet det ekstra med noen vennlige kommentarer fra gode bloggvenner denne gangen!

 

TAKK!!

 

For en tid siden spurte jeg søstra mi om far noen gang hadde blitt så sint på henne at han hadde bannet høyt og ristet henne. (Da vi var barn, altså!)

Da, sa hun : “Nei, je GJORDE aldri no’ gæli je, Kari! Du har nok støtt vøri litt mere rebell, du!”

 

Nå er det nok sant at søstra mi aldri gjorde noe “Gæli”…….

……..men jeg vil vel ikke akkurat påstå at jeg var noen REBELL!

Heller litt impulsiv og ubetenksom, og ikke alltid så god til å tenke over mulige KONSEKVENSER av mine handlinger! (Og så vart’n far kanskje litt fortvile’ og frustrert, da!)

 

Det er nok slik fortsatt……


Jeg driter på draget med jevne mellomrom……

Kjenner på suget i magen……….

……skjemmes litt…….

……og ønsker ting usagt eller ugjort………..

 

Men slik er det å være menneske.

Det blir kjedelig om vi bare skal gå på den brede landeveien støtt!

 

Rebell??? Nei, itte så VÆLDI’…..men alt er jo relativt!

 

 

 

Novelle : Svik…..?

 

 

Hun stirret på vinduet i graviditetstesten……………

Det kunne vel ikke være mulig…….?

Det ville vel komme fram et minus – tegn…………?

 

Hun var tross alt i midten av 40 – årene……….

Sjansen var vel forsvinnende liten……?

I alle fall ut fra det hun hadde lest om det på nettet….???

 

Likevel kjente hun på en dirrende nervøsitet…..

 

Det føltes som et slag i mellomgulvet……..

……….da det blå pluss – tegnet ble stadig mer fremtredende…….

 

 

En stund senere sendte hun ham en sms.

Hun visste at han var på jobb, så hun kunne ikke ringe ham…………

“Jeg må snakke med deg. Kan du ringe meg når du er ferdig for dagen?”

 

Da han ringte, hadde hun klart å fordøye det verste sjokket.

Hun valgte den rasjonelle, fornuftige tonen.

“Jeg får meg en legetime så fort som mulig. Jeg regner med at jeg får resept på en sånn “Angrepille”, sa hun.

 

Ja, for var det ikke sånn………

……..at man kunne få en angrepille………

…….og så fikk man en slags forsinket, litt kraftig menstruasjonsblødning???

Eller…….?

 

Han var enig.

 

De innså begge at det ikke var aktuelt for dem å bli foreldre på nytt…….

De hadde ganske store unger på hver sin kant……

Ingen av dem var flyttbare med det første, så et samboerskap i nær fremtid var uaktuelt.

 

Dessuten : Som en kvinne i midten av 40-årene, og med en helse som skrantet :

Hvordan skulle hun makte å ta seg av en baby og oppdra et barn til…….

……..nesten alene???

 

Da hun satt hos legen, ventet neste sjokk :


“Du må på sykehuset for en konsultasjon. Kanskje du må legges inn også. 

Angrepille og abortpille er to vidt forskjellige ting”, sa legen.

 

Det kunne være opptil seks ukers ventetid……..

 

Hvordan skulle hun orke å gå og vente så lenge…….

……..kjenne på alle symptomene ved en graviditet………

……..og vite at det ikke skulle føre til noe…..?

 

Hun var heldig……

Poliklinikken hadde mottatt en avbestilling, og hun kunne få time tre dager senere.

 

Hun sendte ham en kort sms:

“Jeg må visst på sykehuset. Jeg har fått time på fredag.

Kan du komme nedover og kjøre og hente meg?”

 

Hun avsluttet med : “Nå trenger jeg deg!”

 

Timene gikk………

Hun sjekket mobilen med jevne mellomrom……

 

Utpå kvelden klarte hun ikke å vente lenger.

Hun turte ikke å ringe, så hun sendte en sms. :

“Hvis du absolutt ikke kan kjøre på fredag, så kan jeg eventuelt ta buss eller tog…………?”

 

Egentlig var det mest et desperat forsøk på for å få ham i tale.

Hun hadde så behov for å få bekreftet at hun hadde støtte i ham nå!!

 

Etter en kort stund kom svaret :

“Det er fint hvis du kan ta bussen!”

 

Hun ble helt satt ut.

MENTE han virkelig dette???

 

Dagen etter fikk hun en mer utfyllende forklaring…….

…….fortsatt via sms…….

 

Han hadde to biler…..

 

Den ene hadde han lånt bort til ett av barna.

Den andre sto på verksted.

 

Han kunne fortelle at slik situasjonen nå var, måtte han låne en bil for å komme seg til og fra jobb. 

Han kunne ikke be om å få bruke denne for å kjøre helt ned til henne.

 

Dessuten kviet han seg for be seg fri fra jobben.

Hva skulle han si til sjefen???

 

“Men SIER  du at jeg skal komme, så skal jeg gjøre det!

 

Det var DA hun gikk fullstendig i vranglås………

Hun hadde da vel gitt klart nok uttrykk for at hun trengte praktisk bistand og støtte………

……..og at hun ville at han skulle komme???

 

Mente han virkelig at han bare kunne overlate alt ansvaret for denne situasjonen til henne??

 

Hun skulle så VISST ikke tigge ham om hjelp!!

Hun skulle klare seg SJØL, skulle hun!!!

 

HUN var neimen ikke avhengig av en mann………

……..som bare dukket opp når sola skinte!


Hun kontaktet legekontoret, og ba legen om å rekvirere drosje.

Hun orket ikke å ta buss eller tog.

Hun turte forresten heller ikke å kjøre de fem milene til sjukehuset sjøl…….

……. dels på grunn av de jevnlige panikkangst – anfallene……..

……..dels fordi hun ikke ante hva som ventet henne på sjukehuset.

 

Ville hun bli lagt inn………..

……..eller sendt hjem for å vente på abortere??

 

Kvelden før hun skulle dra til sykehuset, brøt han tausheten…….

…….med nok en sms :

“Da jeg lovte å låne bort bilen, visste jeg jo ikke om dette! Jeg er lei meg, Marit!”

Hun ga ham et bitende svar : “Jeg klarer meg sjøl – du kan bare gi F…”

 

Hun fikk reise hjem fra sykehuset etter en kort konsultasjon. 

Hun fikk streng beskjed om at hun ikke måtte være alene, og at hun måtte ringe sykehuset ved den minste mistanke om komplikasjoner.

 

Utstyrt med abortfremkallende – og smertestillende piller satte hun seg i den ventende drosjen.

 

På vegen hjem ventet enda en ubehagelig opplevelse.

Telefonen hennes ringte. Det var fra sykehuset.

Hun måtte belage seg på å forlate drosjen og kjøre offentlig transport hjem.

Hun var ikke syk, og hun var ikke berettiget til å få drosje.

Drosjesjåføren ble også kontaktet. Han ble bedt om å sette henne av på en busslomme.

 

Hun kunne knapt nok huske å ha opplevd en mer nedverdigende situasjon……… 

Dette kunne hun ha vært spart for……….

………om HAN hadde stilt opp!

 

Drosjesjåføren avsluttet telefonsamtalen.

Og så……..

“Jeg synes det blir helt meningsløst å sette deg av. Jeg skal jo uansett tilbake!”, sa han.

Hun kjente på en usigelig takknemlighet overfor denne mannen, midt oppe i det hele.

Det var nesten så hun tok til tårene……

 

 

Dagen etter begynte hun å blø. Det tiltok utover kvelden og natta.

Et par av venninnene hennes visste om situasjonen hennes, men ingen av dem var i nærheten denne helgen.

Hun hadde imidlertid gjort avtale om at hun kunne ringe den ene av dem om hun trengte noen å snakke med.

 

Ungene hennes var hos faren sin. Hun hadde sendt melding til dattera :

“Det er ikke verdt dere kommer innom meg i helga. Jeg ligger rett ut med omgangssjuke”. 

Hun kunne bare ikke risikere at ungene kom før dette var over…….

 

Hun var alene…….

……..og livredd.

Hun gråt og skalv………og ventet på morgendagen…….

…..da hun skulle ta de siste stikkpillene……

……men hun kontaktet ham ikke!

 

Den Forbannede Svikeren kunne sitte der hjemme hos seg sjøl og lure på hvordan det gikk med henne, kunne han………

…….hvis han i det hele tatt gadd å bry seg!!!

Voksne mannen…….

……på snart 50 år!!

 

Utpå morgenkvisten, da smertene og blødningen tiltok mer og mer, svelget hun stoltheten :

“Kan du komme likevel?”

Det gikk ikke lenge før hun fikk en kort melding tilbake.

Han hadde fått igjen bilen fra verkstedet.

Han kunne komme……….

 

Sinnet hennes vek plassen for en enorm lettelse.

Hun visste at han hadde et par timers kjøretur foran seg, men nå slapp hun i alle fall å være alene så mye lenger……

 

Han var kort og sammenbitt da han kom.

Hun begynte å gråte der hun satt, sammenkrøpet, i lenestolen.

Han kom bort til henne og ga henne en rask og kjølig klem.

 

Litt senere spurte han om de skulle ta bilen hennes og kjøre en tur til skogs for å gå en tur.

“Du har sikkert bare godt av å bevege deg, så du får litt fart på det”, sa han.

Hun samtykket.

 

På turen passerte de en antikvitetsforretning. Han ville inn og kikke. Hun ble med inn.

Det hele var så uvirkelig…….

Hun følte at hun gikk ved siden av seg sjøl, der hun ruslet rundt og kikket på det som sto utstilt…….

….. mens han snakket med antikvitetshandleren…….

 

I bilen på vei hjemover, kjente hun at bindene hun hadde på seg var gjennomvåte…..

Da de kom hjem, tok hun seg en dusj og puttet klærne i vaskemaskina.

Hun følte en slags lettelse over at pillene, tilsynelatende, hadde hatt sin misjon………

 

Så laget hun kveldsmat til dem begge……..

 

Neste gang hun skulle ut med bilen, oppdaget hun at det var størknet blod i passasjersetet.

Det var et område nesten like stort som en asjett……….

Hun prøvde iherdig å fjerne det, men det ble aldri helt borte……..

 

 

I de to årene som fulgte, gjentok det samme seg –  nesten alle gangene de kranglet……

Hun trakk fram SVIKET hans hver gang hun følte at han sviktet henne på nytt……

…… på en eller annen måte……

 

Hun anklaget ham for å være ufølsom………

………og feig!

Hun klarte aldri å stole på ham…….

 

Hun FORVENTET at han skulle være feig……..

……..og svikte…….

 

Hun FIKK det hun forventet………

…..gang på gang…….

…..sjøl om det kanskje bare dreide seg om bagateller…..

 

Ingen av dem klarte å snu på mønstrene…….

….og til slutt endte det med………

 

……BRUDD!

 

Bilderesultat for hjerte

(Illustrasjonen er hentet fra nettet)

 

 

 

________________________________________________________________________________

 

 

Det hersker vel liten tvil fra leserens side om at “Marit” er i svært nær slekt med Karidansen……..

…….for å si det sånn??

 

Jeg har ingen kontakt med denne mannen i dag.

Det er flere år siden jeg hadde det. 

Vi har, så vidt jeg vet, ingen felles bekjente lenger.

 

Dette er ikke primært en historie om “Svikefulle Mannfolk”!

 

Det er derimot en historie om :

 

Mangelfull kommunikasjon…….

Frykt for avvisning………

Følelse av utilstrekkelighet……

Redsel………

Skam……..

Forsvar………

Offerrolle…..

……..og mye annet mellommenneskelig “Piss” som vi mennesker dessverre holder på med!

 

Jeg innser dette i dag…….

 

Dette er utvilsomt det innlegget jeg har vært mest i tvil om at jeg skulle dele……..

Det har ligget “på vent” i noen uker, og jeg har vurdert fram og tilbake……….

Det er kanskje fortsatt litt tabu å fortelle om en framprovosert abort………..

……..og at man faktisk ikke har hatt vett til å beskytte seg mot uønsket graviditet i svært voksen alder???

 

 

Kanskje ER det feil å dele dette…….?

Kanskje ikke……….?

 

For det handler om å bearbeide…….

…….prøve å forstå hva som hendte……..

…….og HVORFOR det hendte……

 

Jeg prøver å forstå mer av EGNE reaksjoner og tankemønstre…….

Jeg prøver å forstå mer av HANS (og menns(?)) reaksjoner og tankemønstre……

 

Jeg ser et behov for å kunne være “helt”…….

…….et behov for å fremstå som Den Store Sterke Fikseren…….

 

Og når DET ikke er mulig, og nederlaget er et faktum……..

…… så faller Helten sammen…..

Veien til forsvarsgrøfta blir sørgelig kort………

…….og han trekker seg inn i hulen sin, og tar på seg den tøffe, harde maska!

(Dette kan vel gjelde uavhengig av kjønn?)

 

Jeg unnskylder fortsatt ikke (fullt ut) oppførselen hans i dette tilfellet…….

Jeg synes fortsatt at han opptrådte unnvikende og litt feigt…….

………og viste lite handlekraft da det virkelig gjaldt.

 

Det er vanskelig for meg å respektere en som opptrer slik……..

…… særlig med tanke på at han hadde tid til å “områ seg” da det første sjokket hadde lagt seg.

 

Jeg ønsker imidlertid å fjerne meg fra offerrollen, se sammenhenger……

…….og forstå mer av mekanismene som lå bak…….

…….både hans og min adferd……

 

Det er vel slik vi kommer oss videre…….

……er det ikke?

 

Jeg må våge å stole på……….

………uten å skulle “helgardere” hele veien………

Ubehagelige opplevelser er det ingen som slipper unna.

Et forhold preget av mistro og mistillit er dømt til å mislykkes!

 

Til slutt vil jeg dele noen ord som jeg fikk av ei dame jeg kjenner.

Hun jobber som healer, og disse ordene kom til henne en gang hun hadde en klient:

 

TILGIVELSE

 

Jeg velger å gi slipp på alt det vanskelige mellom oss,

alle følelser heales og bearbeides,

Du og dine handlinger har ingen makt over meg lenger!

 

Jeg er FRI!!

 

Hvis dine pupper (og lepper) henger ned……..

 

Når jeg har tatt meg en dusj………

……..og står i Evas drakt foran baderomsspeilet………

……..så hender det at jeg ser på meg sjøl…….

……..med et ganske kritisk blikk!

 

Jeg har aldri hatt store, struttende pupper……

 

Da jeg var ung, brukte jeg ikke BH.

Det var så “Smått stell” at DET syntes jeg ikke var nødvendig……

 

Med åra har det blitt litt mer……..

…..så jeg har investert i noen gode BH’er som både “Samler og løfter”!

 

Men……..når jeg står der i nettoen foran baderomsspeilet…………..

………så hender det at jeg tar et tak i huden OVENFOR puppene…….

………og så trekker jeg hele stasen litt oppover!

 

“Fyttigrisen, TENKJ om døm hadde vøri SLIKE, a’!” tenker Karidansen da……..

 

Og så kan jeg liksom se for meg at jeg forfører en kar………

…….stryker BH-stroppene saaaaaaakte ned fra skuldrene…….

…….mens jeg legger opp til DET forføreriske blikket………

…….før jeg “avduker herligheten”.

 

FYTTIKATTA!!!!

 

Men………mens jeg fortsatt står der……..

………foran baderomsspeilet……..

…….. slipper jeg taket i huden……..

………og alt sklir tilbake på sin vante plass…….

………litt lengre ned……..

 

DA har jeg vondt for å tro at han som liksom skulle bli forført………..

……..ville blitt like………

……..HENRYKT!!!!

 

 

Dette bildet la jeg ut etter at jeg hadde kjøpt ny bikini da jeg var i Hellas i høst……

(Jadda……. Jeg ser at jeg har litt sånn “Blåøyd dum og deilig” – uttrykk!)

 

En god bikinitopp betyr mye hvis man vil føle seg vel!

 

(Bildet ble tatt i “Halvmørket” Ikke fordi jeg skammet meg, men fordi “nett er nett”. 

Jeg er derfor forsiktig med å legge ut bilder av både meg sjøl og andre…….

…….med lite klær på!)

 

 

En gang snakket jeg med ei dame som var “Midt i livet”.

Hun hadde nettopp fått ny kjæreste……..

 

Så hadde hun stått der i leiligheten sin……..

…….foran baderomsspeilet…….

…….og studert kroppen sin………

 

“Dette skal jeg snart vise HAM!” ……….

……hadde hun tenkt….

 

Hun var ei flott dame! 

Og uansett :

Om han kjæresten IKKE likte det hun hadde å “Vise fram”………

………så kunne han bare dra dit pepper’n grodde!

 

For………..

…….tåler ikke en voksen mann at en pupp henger litt, eller at det er noen strekkmerker og valker på magen…….

…….så er’n ikke så mye å ha………

…….tenker Karidansen!!

 

 

 

Ser du hva DETTE skal forestille?

 

Ikke???

 

Enn NÅ da? :

Det er rett og slett…………

……….en tekstilmodell………

……….av en kvinnes underliv!

 

Vakker, ikke sant!!

En fargerik og feminin blomst!

(Kursleder Fay på Gudinnekurset, hadde med denne!)

 

Mange kvinner går til plastikk – kirurg, og får fikset på seg “Der nede”……

For………..

………de er ikke sånn de “skal være”, nemlig!

 

Jeg går ut fra at jeg ikke er den eneste som i unge år syntes det var helt FORFERDELIG…….

……å gå til “sånn” undersøkelse hos legen…….

For Han /Hun hadde sikkert ALDRI sett maken!

(Nei, helt sikkert ikke, for det finnes ingen som er heeeeeeeelt makne DER heller!

 

Dessuten……….

Sex var noe man helst hadde i halvmørket, slik at man ble spart for å vise DETALJENE!!!!

Jeg ble godt voksen før jeg fikk et noenlunde avslappet forhold til dette……….

 

En gang var det en kjæreste som sa at jeg var så vakker……….

……..DER også…….

……..og det virket som om han MENTE det oppriktig…….

(Han gjorde en god gjerning der, altså!)

 

Hvorfor skal vi lage oss en MAL på hvordan underlivene våre skal være??


Er det et mål å ha et underliv som ligner på underlivet til en baby……..?

De færreste kvinner har det!!

 

SÅ :  UANSETT om de små kjønnsleppene våre er “Innafor” eller henger “Uttafor”……….

……..så er de HEEEEEELT “Innafor”!!

 

Og MENNENE stakkar………..

…….har vel SINE bekymringer og komplekser vedrørende SINE kropper…….

De er vel også redde for ikke å “Holde mål”?

 

Men ærlig talt :

Bryr vi oss noe særlig om Generell Kroppsfasong eller “Størrelse, Form og Farge Der Nede” hos en mann……..

……hvis vi er tiltrukket av……..

……eller oppriktig glad i ham???

 

 

 

 

Glidemiddel mellom tenna?

 

For tre år siden hadde Karidansen en litt guffen opplevelse hos tannlegen……

For ei som har tannlegeskrekk, kan sånt bli fatalt!!

 

Karidansen valgte å gjøre som strutsen……..

……….LATE som om tannleger er noe man bare kan droppe!

Det gikk helt fint det, for hun hadde ingen fast innkallingsavtale……..

 

MEN : For to uker siden, spiste Karidansen noe som var VELDIG hardt…….

Det skulle hun ikke ha gjort……..

…….for plutselig kjente hun at det skjedde noe rart et stykke bak i munnen……….

 

Når man har gått med tunga i et krater i tre dager og kjent på begynnende ising…….

………..DA skjønner man at slaget er tapt………….

………..og man må finne seg en ny tannlege,

(For tilbake til den hun var hos sist vil Karidansen definitivt IKKE!!!!!!!!)

 

 

Da hun kommer til venteværelset, går hun rett til luka :
 

“Je vil bære si i frå at jeg åkke vil sitta i stol’n hell gapa FØR je har fått tala ved tannlegen!!!”

Karidansen er så bestemt hun bare kan, for dette er SÅ viktig for henne!!

Nå MÅ hun bare ha full kontroll over situasjonen!!

 

Mannen i luka ser på henne med store øyne. Så skyver han et ark foran henne.

“Du får fylle ut dette helseskjemaet før du går inn til tannlegen, da!”, sier han.

“Nei, det vil je vente med tel je har fønni ut om je vil væra her!” sier Karidansen.

Når man er skrekkslagen nok, så står man på krava!!!

 

Da blir mannen i luka om mulig ENDA større i øynene!

Så nikker han og forsvinner innover i lokalet.

Da Karidansen blir ropt inn, legger hun merke til at det er flere hvitkledde inne i lokalet……

Er det full kriseberedskap, mon tro?

 

En ung, blid tannlege kommer mot henne med utstrakt hånd! 

“Hei, jeg er Torstein!”, sier han!

 

Torstein har tydeligvis blitt informert om at dette er et vanskelig tilfelle……

Han sier at i dag skal vi bare SNAKKE!

 

Da Karidansen går ut, har hun ikke åpnet munnen for NOE annet enn for å øse ut av seg all begredelighet og frykt…….

 

Men i GÅR…………

…….DA var det alvor!!!

 

Karidansen er igjen livredd. Hun har nemlig studert den skadede tanna i speilet…….

…………og det temmelig INNGÅENDE!

Dessuten har hun snakket med flere om har bitt skall av tenner………

……..og de har endt opp med både rotfyllinger, kroner………..

……..eller kanskje til og med IMPLANTATER!!!

 

Karidansen har aldri rotfylt, og hun har verken kroner eller implantater………..

………og hun er HELT sikker på at det er forferdelig å få det!!

Fryktelig vondt gjør det nok; DET har hun hørt FLERE skrekkhistorier om……..

 

Tenk om Torstein finner ut at hun snart må sette inn……….

 

……….GEBISS???


 

Da Torstein har sjekket røntgenbildene, snur han seg mot Karidansen :


“Hva er det du er så redd for?” Du har jo sterke, flotte tenner, friskt tannkjøtt og god bentetthet i kjeven??” Har du stått foran speilet og vært din egen tannlege, kanskje…….?

 

HVA!! Er han KLARSYNT!?? Står det skrevet i panna hennes, eller???

 

“Jeg kan nærmest garantere at det ikke er veldig mye som må gjøres her”sier Torstein

Karidansen ber pent om bedøvelse likevel….og det får hun…….

 

Så blir det LITT problemer likevel…..

Jekslene til Karidansen sitter nemlig så tett at tannlegen sliter med å få festet bånd rundt tanna før han skal legge på nytt materiale. Til slutt må han hente en fil.

 

Når man er nervøs, har kjeften ekstra lett for å gå på tomgang……..

……..og det kan komme ut veldig mye “rariteter”……

 

Karidansen vil trøste tannlegen som filer og strever……………..

“Je vet det er trångt om plassen. Je lyt bruke glidemiddel mellom tenna”! sier hun.

(Hun mener selvfølgelig at hun må bruke ekstra GLATT tanntråd!!)

 

Tannlegen snur ryggen til et øyeblikk………..

“Jaså, så du må bruke glidemiddel!”, sier han……

Aner hun en litt spøkefull undertone i stemmen hans…..?

 

Uansett : Det er en lettet Karidansen som går ut fra tannlegekontoret.

 

Neste gang skal hun antagelig bare pusse over, og fjerne litt tannstein.

Dessuten skal kjeveortopeden se om det er noe som kan gjøres i forhold til et bitt som ikke helt fungerer…..

 

Torstein antyder tannregulering………

……..men Karidansen vet ikke om hun er så lysten på DET akkurat!!

54 åring med tannregulering……..!!

 

Det blir ikke lett å dra på kjæreste – jakt……….

……..med munnen full av piggtråd!!!

 

 

 

 

“Siste ordet skal eg ha……….

 

…….um eg so ska lytja seia det inni meg!”

 

Dette var teksten på et glass jeg en gang fikk i julegave av dattera mi!

På glasset var det dessuten tegning av ei smilende trollkjerring med et ertelystent blikk…….

 

Den ertelystne fikk en ublid skjebne……..

Da eieren (OGSÅ ei ekte trollkjerring?) var litt uheldig………

……..en gang hun skulle rydde ut av oppvaskmaskina!!

 

I dag har jeg vært en tur på Søstrene Grene på Hamar.

Da fant jeg dette skiltet.

(Som dere vet ELSKER jeg metallskilt med “Kloke ord” på!!)

 

 

 

Jeg er også svak for……..

……….servietter!!

 

En pakke med 20 stk for 15 kr!!

Nydelige, synes jeg!!

 

(Nei, Søstrene Grene har IKKE sponset innlegget!)

 

Nå  nettopp tikket det inn et bilde på mobilen min! Mora mi (86) MÅTTE bare kjøpe dette pleddet, sa hun!!

 

Så……….

………da fikk DET også bli med i blogg – innlegget mitt!

 

Fargerikt pledd til ei fargerik dame!!

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Gudinne – weekend…..!!!!

 

 

Da jeg nærmet meg rommet………

…..og skimtet det som foregikk innafor døra………

 

……kjente jeg at hjertet sank i brystet på meg………

 

“DÆTTA  blir i MÆSTE laget” ….tenkte Karidansen…….

 

Joda, jeg har vært på mange rare kurs……..

…….men DETTE så ut til å ta KAKA…..

…….og VEL så det!!!

 

Det meste av gulvet var dekket av rosa papir…………

Det samme gjaldt bordene som sto oppstilt langs veggene……..

 

…….men DET var nå så sin sak!

 

Verre var det å se  “Mottaksapparatet av Skrullete Kjerringer” som sprang rundt med rosa boaer, rosa englevinger, og gullkroner………

……… fniste, snakket høyrøstet og oppførte seg temmelig “teatralsk”.

 

“Dætta blir ei ornt’li KRAMPE – HÆLJ!” (Gudameisåfestligvihardetliksom)………

………tenkte Karidansen………….

“……..men je har nå meldt meg på dætta fjollerie’

……….så je får fell væra me’ på noten’ på ett vis…….

……….og prøve å stå løpet ut!”

 

 

Nærmere ett og et halvt døgn senere………….

……..var det ei opprømt, glad og fornøyd dame som satte seg i Passaten og kjørte hjem……..

 

Dette var ei skikkelig “påfyllshelg!!”

Gnistrende, spennende foredrag av kursholdere…….

…….som IKKE er redde for å by på seg sjøl.

 

Fantastiske, Frimodige, Frodige (Og litt SmåFrekke) Fay (Skandsen)!

(Den ene av kurslederne!)

 

Den Ambisiøse, Administrerende (og Artige) Anne Brenneng.

(Også kursleder.)

 

OG hennes nydelige datter…..


……..Assisterende, Alveaktige Amina

(Englevingene fikk hvile i stolen for anledningen, men gullkrona er på plass!)

 

Interessante diskusjoner, åpenhet, gråt, latter……….

……….og godt kvinne -fellesskap!

 

Vi trenger slikt, jenter!!!

 

Det var så mange FLOTTE; MODIGE damer der!!

Kvinner som hadde realisert noen drømmer………….

……..og som ønsket å realisere flere…….

 

Det handlet ikke nødvendigvis om de STORE “IMPONERENDE” tingene….

Det handlet like mye om “Å finna seg sjæl” og om hvordan man ville leve livet sitt!

 

Denne kursdeltageren hadde komponert og sydd kjolen sin sjøl.

 

Ser du at den er laget av………

 

 

 

…………………SLIPS!!!?

 

 

Hun hadde også sydd seg kåpe!

Flott – ikke sant?? (Helt i stil med håret hennes……

……..OG omgivelsene!)

 

 

 

Jeg er helt sikker på at jeg treffer igjen mange av damene!!

Jeg har nemlig meldt meg på et opplegg som medfører at jeg skal delta på flere slike kurs i 2017!

 

Det blir spennende å komme til “FayHouse” i Sandvika……..

 

Jeg skal lære masse, utvide nettverket mitt……..

…..LEKE……

…..og, ikke minst, VÅGE mer…….

…..i 2017!!

 

I stedet for bare å tenke :

“En hell anna gong, (men je vet itte helt å’ ti’) skar je…………..”

 

Karidansen i Gudinne-modus!

(Bildet er ti’in  inne på do…..

…..men DET gjør fell itte no’???)

 

 

 

 

Med eller uten klær? (Hos “Fotografen”)

 

Når man er i “date-modus”, så må man jo ha noen bra bilder av seg sjøl.

Det holder ikke bare med “selfies foran baderoms-speilet!”

Her om dagen “bestilte” derfor Karidansen fotografering hos ei god venninne.

Henne er jeg er avslappet og trygg på, så da tenkte jeg at jeg ville klare å se nokså naturlig ut!

 

Jeg stakk derfor innom henne rett før jeg skulle på jobb.

Først ville jeg sjølsagt informere henne litt om hva jeg TENKTE i forhold til fotograferinga! 

 

Karidansen har lett for å tenke MYE i MANGE sammenhenger……………..

……. og ofte kommer tankene hennes rett ut av munnen – UTEN noen form for “filtrering”!

“Je tenkte vi kunne ta no’n bilder ute, MED klær tel slutt, je!”

Da fikk venninna mi latterkrampe!

 

Det fikk jeg også, da det gikk opp for meg hva jeg hadde sagt!!!

 

Nå ble det ingen bilder utendørs. Det ble bare tatt bilder inne………

…….MED KLÆR!!!

 


Portrett!!


Helfigur! (Je posserer som bæst je kan, altså!!)


Å trur døkk?  Fell kara som fluer når døm ser dætta????

 

 


 

“Vil kanskje ha barn”?

 

 

Da jeg tok personlighetstest, før jeg laget meg profil på “Elitesingles”, måtte jeg svare på spørsmål vedrørende barneønske.

For mitt vedkommende var svaret ganske innlysende : 

Når man har tre barn, og den yngste er 18……

……og man sjøl nærmer seg 54…….

……og er kvinne……..

 

……så sier det seg sjøl!

 

Verken viljen eller evnen til å “reprodusere” er lenger til stede!

 

Dætta er je ferdi’ me’!

 

 

Det som forundrer meg, er hvor mange menn det finnes i min aldersgruppe…….

……som har valgt alternativet :

“Vil kanskje ha barn”.

Når en mann har passert 50 med god margin, og likevel ikke er helt fremmed for å starte opp med bebisser igjen……..

……..da må jo det bety at han OGSÅ er åpen for at han skal finne ei dame som er MINST 10 år yngre?

 

Fruktbarheten for oss damer går jo drastisk ned etter at vi har fylt 40…..

 

Generelt virker det som om menn flest helst vil ha yngre damer.

Noen vil også gjerne ha SVÆRT mye yngre damer!

 

De må jo ha lov til å ØNSKE seg det, men for hver 55 – årig mann som vil ha ei dame på 40, må det også finnes ei dame på 40 som vil ha en mann på 55!

 

Personlig ønsker jeg ikke å ha en kjæreste som er mye yngre enn meg!

Jeg er også skeptisk til å involvere meg i en som er veldig mye eldre enn meg.

Derfor har jeg satt “50-59 år” som ett av søkekriteriene.

Nå kan det jo hende at min “Supermatch” kan være både 45 og 65, men jeg vil helst ha en som er noenlunde jevnaldrende.

 

På ett vis er det nok lettere for godt voksne menn å finne en partner enn det er for oss godt voksne kvinner. 

Statistisk sett lever jo også menn kortere tid enn kvinner…….

Men : Svært mange damer på min alder er blitt ganske bevisste på hva vi vil ha.  

Ser vi at dette ikke er mulig å finne, så velger vi heller å fortsette å være single.

 

Mitt inntrykk er at det er flere menn enn kvinner som ønsker å bo sammen med sin partner.

Kanskje er de da mindre “Kravstore”, fordi de ikke har lyst til å være alene i hverdagen?

 

Jeg har tidligere gitt ganske klart uttrykk for at jeg ønsker å være særboer.

Jeg har vært temmelig SKRÅSIKKER faktisk……..

Jeg ler litt når jeg leser blogginnlegg som jeg skrev for ikke så veldig lenge siden…..

 

For : Når jeg først er i gang med en prosess som dette, så begynner jeg å reflektere på en litt annen måte……

Det er liksom ikke BARE teori lenger……….

 

Uansett flytter jeg IKKE sammen med en mann fordi jeg ikke orker tanken på å bo/leve alene………

…….. for akkurat DET vet jeg at jeg takler!

Om jeg noen gang skulle gå til det skrittet å bli samboende/gift igjen, så har jeg i alle fall brukt god tid til å tenke nøye i gjennom……..

……..at jeg mener at nettopp DET er det rette å gjøre!

 

Fordi…………

………det bare STEMMER mellom ham og meg………….

………og fordi vi begge føler at vi ønsker å dele hverdagene med hverandre.

 

Om ett år……..

……skriver kanskje Karidansen at hun har flyttet til FINNMARK……..

……og GIFTET SEG??

 

Skjønt….jeg TROR det ikke!

 

Men……

…….en vet aldri med sånne småsprø, dansende damer! 

 

Karidansen, slik som bloggvenninne FRODITH ser meg!

 

 

 

En historie om Frykt…….og “Fissjing”…..

 

Dette skjedde for ca 15 år siden:

 

Karidansen og alle tre unga er på helgebesøk hos Mormor, altså moren til Karidansen.

På formiddagen går alle sammen, pluss broren til Karidansen og hans familie ned til Glomma.

De tar en liten tur ut på “Øya”.

Det går an å vasse over dit når elva er lita, men denne gangen tar de båt. 

Det blir også tid til litt fisking (Eller “fissjing” som vi sier på vår dialekt).

Alle koser seg skikkelig…..ikke minst Karidansens yngste sønn. (Den gangen 3 år gammel)

 

Noen timer senere, da alle er vel hjemme hos mormor igjen, oppdager de voksne at minstemann er søkk borte!

Leteaksjon igangsettes!

Det er Karidansen som oppdager at grinda ved jernbaneovergangen er halvåpen……

Hun vet at de lukket den da de gikk opp igjen fra elva, men nå er kroken løftet av……….

 

Hun er helt nummen da hun står og stirrer nedover åkeren……….

Han er ikke å se……..

Er det virkelig mulig at han kan ha gått de 3 – 400 meterne ned til elva alene??

Mormor sier at Karidansen må bruke sykkel ned dit. Det nytter ikke å kjøre bil, og å gå tar lengre tid.

Mens Karidansen tråkker nedover, så fort hun er i stand til, føles det som om hun befinner seg inne i ei slags “uvirkelighetsboble”……

Hun er så redd som hun knapt kan huske å ha vært noen gang!!

 

Da hun nærmer seg elveleiet, hører hun stemmen hans!

Han er SINT!!

Hun slenger sykkelen fra seg, og springer det siste stykket ned til elva.

 

Der……

…….i båten som er fortøyd og som flyter noen meter ute i vannet…….

…….er det en liten pjokk som henger over båtripa

“Fissje!………FISSJE!!”, roper han.

 

Litt unna båten flyter et rødt spann. Det har han mistet, mens han har “Fissjet”….. 

Nå prøver han å strekke seg over båtripa for å få tak i det.

 

DET får han ikke holde på med lenge!!!

Karidansen jumper ut i båten og får tak i Den Håpefulle.

Med en sprellende, sint liten fyr under armen, kommer hun seg på land igjen.

 

Spannet gir hun blaffen i å prøve få tak i, og DET er det en som SLETT ikke er noe særlig fornøyd med!!

Han fortsetter å rope “FISSJE!” der han sitter på bagasjebrettet på mormors sykkel……….

……..mens de triller oppover mot garden igjen!

 

I stuevinduet står broren til Karidansen med kikkert for å følge med på hva som skjer nede ved elva.

Han varsler en engstelig Mormor om at Karidansen har fått med seg en passasjer bakpå sykkelen på turen opp igjen!

 

 

Jeg er langt fra noen ivrig storfisker……..

……..men DENNE gangen fikk jeg altså flott “fangst”.

Han er faktisk født i fiskenes tegn også!!

 

 


“Fiskeren” ……

 (Her rundt 4 – 5 år gammel, og med dvergvedderen “Nussi” “Rideren”)

 

 

“Dråpedronninga” fyller 50!

 

(Dette innlegget TRODDE jeg at jeg hadde lagt ut til publisering på morgenkvisten i dag…… Jeg er bare grytidlig oppe hvis jeg MÅ, så derfor la jeg det på “publiseringsvent” da jeg la meg i går. Nå ser jeg at det er flere som har kalt dama for “Dråpedronning”, og det bekrefter jo bare at hun er en ekte “Dråpemesterfanger”.)

 

 

Hun tar de mest fantastiske dråpebilder………

Blir rent poetisk av sånt…….

 

 

Hun har tre sjarmerende, og ytterst fotogene,  dvergpinschere!!

Morn, du!  

 

Hun virker som ei varm, vennlig og omtenksom dame, som ofte “stikker innom” og legger igjen en hyggelig kommentar!!!

 

Jeg snakker sjølsagt om “dvergpinschereimitthjerte” – bloggeren, eller Toini, som hun heter!!

 

I dag fyller hun 50!!!

Gratulerer så mye med dagen,Toini!

 

(Bildene har jeg, ærlig og redelig, “knabbet” fra bloggen til Toini…..

……… og jeg har tatt meg den frihet å forminske dem……..)