Nei, jeg har ikke for vane å bryte håndbak med noen…
…så det er ikke desperasjon etter en “sparringspartner” som driver meg.
Men…
…siden jul har den ene skuldra mi vært kranglete.
Det har blitt gradvis verre.
I det siste har jeg våknet flere ganger i løpet av natta, fordi skuldra ikke har likt sovestillingen min.
Da jeg nylig kom over en artikkel om ei bok som heter:
“Frisk skulder
-mindre smerter, trygt og enkelt”
…var jeg derfor ikke sen om å bestille!
For et par dager siden var jeg på posthuset og hentet boka.
I tillegg har jeg kjøpt meg et par baller som er egnet til å bruke når man gjør en av øvelsene.
Ballene kjøpte jeg på nettet. Jeg fikk dem levert på dørmatta. Det kostet en drøy femtilapp, men jeg synes det er godt å slippe å gå mer i butikker enn høyst nødvendig nå for tida.
De hadde ikke turkise…”Valgets kval” sto derfor mellom rosa og lilla…
(Nei, det er selvfølgelig ikke likegyldig hvilken farge det er på ballene!!)
I videoen under viser jeg noe som gjør godt for den vonde skuldra mi.
Jeg ble overrasket over at dette hadde såpass stor effekt på smertene, i og med at det er framsida av skuldra som er mest vond.
Sjølsagt har jeg laget min egen vri på “øvelsen”, men det funker!
Kanskje “Romboide-trening” blir et nytt begrep heretter?😂😂😂
Jeg vil jo ikke være ei sånn vemmelig, hysterisk hurpekjerring…
…som ser stygt på alle som tørker seg under nesa med håndbaken…
…eller hoster i handa…
…for deretter å plukke på frukten…
Eller…
…de som tilsynelatende ikke bryr seg om å prøve å holde anbefalt avstand.
(De aller fleste er flinke, men det er sørgelig fort gjort å ha fokus på “De som ikke har skjønt det”!)
Jeg gir ikke uttrykk for min vrede…
Hvert fall ikke på annen måte…
…enn at jeg kanskje har sett litt strengt på noen som virkelig har trødd meg for nære.
Men…
…jeg er sikker på at jeg sprersure vibber når jeg tenker sure tanker i hodet mitt…
…for jeg tror jo at man merker andres vibber!
I går bestemte jeg meg derfor for å bestille kolonialvarer på nettet.
Da jeg hadde bestilt varene…
…kjentes det faktisk som om en bør var løftet av skuldrene mine!
“Face your fears” er det mange som hevder.
Jo, det er jeg enig i. I alle fall til en viss grad.
Da jeg skulle jobbe meg ut av angst var det en del av løsningen.
Men…om jeg overdrev, så virket det mot sin hensikt.
Jeg måtte finne en slags balanse mellom å utfordre meg sjøl…
…og å unngå å presse for mye.
Akkurat nå syntes jeg dette med å handle kolonial på nettet var en god løsning!
Hvis man handler for minimum 600 kr.,er det fritt tilkjørt de tre første månedene etter at man har registrert seg som kunde.
Når de tre månedene har gått, kan man få veldig rimelig frakt (mellom 0 og 19 kr.)hvis man er fleksibel på tider. Det innebærer at man må kunne holde seg hjemme innenfor et tidsrom på f. eks fem timer. Ellers koster det mellom 39 og 59 kr.
Men…appen fungerer slik at man får varsel om hvor langt varene har kommet.
” Eks: “Vi har nå levert varer hos kunde nr 3. Du er nr 14.”
Derfor behøver man ikke sitte “pal” og vente på at budet skal ringe på.
Akkurat nå er jo ikke det noe stort problem, for jeg er permittert fra jobb!
Dette med fleksibilitet med hensyn til varelevering, ble beskrevet som den mest miljøvennlige løsningen. Da kan jo de som frakter varene også ha mer fleksibilitet. De har mulighet til legge opp ruta slik at det blir minst mulig kjøring.
Noe som igjen er bra for miljøet!
1 kg økologiske gulrøtter til 34 kr.
(Jeg hadde allerede knasket i meg ei gulrot før jeg tok bildet.)
Varene ble levert i denne pappesken.
En slik eske koster tre kroner og rommer ganske mye.
Budet og jeg holdt behørig avstand. Varene var betalt på forhånd, og jeg hadde fått kvittering på nettet.
Det er viktig å unngå å la frykten ta overhånd.
Samtidig er det viktig å gjøre det som føles rett for en sjøl.
Jeg tenker at dette er en vinn-vinn situasjon.
Jeg slipper stresset rundt det å gå i butikken.
Jeg bidrar til at det blir færre mennesker samlet på et lite område.
Og – ikke minst, så sparer jeg andre for mine dårlige, sure “politidame”- vibber!
Akkurat nå kan jeg tillate meg å være i denne bobla mi. Så lenge jeg har mat og drikke, internett, telefon og kan gå meg en tur (stort sett alene og innimellom med Frodithen), så lider jeg ingen nød.
Jeg innser at jeg er heldig…
…og at jeg har liten grunn til å klage, sjøl om jeg lever ganske isolert for tida!
Det har vært en del snakk om dette med å være “ekstrovert”, eller “introvert”. Jeg heller nok mest til sistnevnte kategori.
Jeg liker den gode samtalen. Samtidig har jeg lite behov for å være sammen med mange på en gang. Jeg er definitivt ingen selskapsløve!
De fleste av oss trenger jo å treffe andre mennesker. Det gjelder absolutt også for meg! Samtidig er det slik at jeg ikke har noe problem med å være alene det meste av tida.
Om dethadde vært tilfelle, hadde jeg hatt det mye tøffere nå.
