Inspirerende Ingrid!

 

På Agapeinstituttet har jeg blitt kjent med mange fine og fargerike folk!

 

Ingrid Østang er et ganske nytt bekjentskap.

I 2011 sluttet hun i jobben i UDI.

I dag livnærer hun seg som freelancer.

Hun har våget å gi slipp på “Det Trygge og forutsigbare”, utvidet komfortsonen, gått sine egne veier…

…og tatt steget ut i rampelyset!

 

Ingrid er et kunstnerisk multitalent…

I tillegg er hun modig, naturlig, blid, positiv…

…og veldig levende!

 

Hun skriver og fremfører egne låter…

Hun har også utgitt album.

 

Her får du en liten smakebit:

 

 

 

Ingrid jobber også som freelance-journalist. Hun har skrevet artikler for flere magasiner og aviser.

 

Da vi var på Agape i dag, spurte jeg Ingrid om jeg kunne få lov til å lage et lite videointervju med henne, sånn på sparket.

 

Hun var sporty nok til å si ja!

Vi dro derfor til botanisk hage.

 

Ingrid er forresten også dyre-tolk og naturelsker. Hun kommuniserer både med dyr og planter.

 

Magnolia i full blomst…

 

 

 

 

Her er coveret til den nye låta: “Tar Mitt Liv Tilbake”…

Så kan du kanskje gjette hvem som har malt bildet…?

 

Sa jeg multitalent…?

 

 

Reading …og om å løsrive seg fra “oppskrifter”.

 

Det kan være kjekt å ha ei oppskrift…

Jeg er ikke alltid så flink til å følge oppskrifter; verken i forbindelse med matlaging…

…eller når det handler om andre arenaer i livet.

 

Men …uansett er det ikke bortkastet med KUNNSKAP.

Jeg er veldig glad for videokurset jeg tok hos Eva Charlotte Stenseth.

Hun er både inspirerende og dyktig.

 

De siste ukene har jeg øvd på å lage video med tanke på at jeg vil ha en egen virksomhet. Reading er en av de tingene jeg ønsker å holde på med.

Først skrev jeg manus, og lagde flere videoer der jeg nærmest fulgte dette manuset slavisk.

Jeg følte imidlertid at det ble litt stivt, og at jeg ble “Lik alle andre” som presenterer seg på video.

 

Nå kommer det jo veldig an på HVA man ønsker å formidle.

Er det snakk om mye fakta, eller at man skal holde et kurs, så må det bli en litt annen type video enn det jeg har laget her.

Jeg kjente i hvert fall at jeg måtte løsrive meg fra manuset og si mer av det som falt meg inn…

SAMTIDIG måtte jeg ha med NOE av det jeg skrev i manuset. Dette fordi jeg ønsket og informere om Reading.

(Som jeg brenner mer og mer for, og synes er veldig spennende.)

Dessuten fordi jeg måtte holde meg noenlunde innenfor den anbefalte tidsramma – som er rundt to minutter.

Blir videoene for lange, så faller lytterne av lasset…

 

Jeg deler videoen her på bloggen før jeg publiserer den på facebook-siden (En side jeg ennå ikke har publisert.)

 

Om du er en av dem som hører/ser videoen, er jeg glad for en tilbakemelding.

Du kan gjerne skrive i kommentarfeltet, eller på e-post: [email protected]

 

Jeg har imidlertid tenkt å bruke denne, sjøl om den verken er “perfekt” teknisk eller “talemessig”. Blir jeg altfor pirkete, så stopper jo alt seg! Dessuten så er jo ikke livet “perfekt” heller. Det humper litt opp og ned for de fleste av oss. Ofte blir vi ført helt andre steder enn det vi hadde forventet eller ønsket oss.

Videoen er i stående format. Jeg har hørt noe om at det snart blir slutt på liggende format på videoer på facebook.

Ikke vet jeg, men i denne sammenhengen liker jeg best stående format, sjøl om det medfører svarte felt på sidene.

 

 

 

Wingwoman på Gudinne-Weekend!

 

Det har jeg vært i helga…

…sammen med en fin og samarbeidsdvillig gjeng.

 

Stemningen har vært veldig god – både blant kursdeltagerne og oss som jobbet i kulissene.

Sjøl om det var travelt, og det gikk nokså i ett, så hadde vi det skikkelig trivelig!

 

Fay holdt Gudinnekurs for litt over 30 kvinner denne helga.

 

Begivenheten fant sted hjemme hos henne og mannen Øystein.

 

I fjor vår ble det arrangert Gudinne-weekend på Thon hotell i Sandvika.

Det var absolutt vellykket, men det er mer intimt og koselig å ha et sånt kurs i et privat hjem.

 

Sexologene Camilla og Line holdt også foredrag…

…og DE foredragene var laaaaaaangt fra tørre og kjedelige…

 

Line (til venstre) og Wingwoman Monica…

 

 

Camilla (Til høyre) og Fay.

 

Fay hadde attpåtil bursdag på lørdag, og helga ble avsluttet med bursdagsselskap!

Fay, Øystein og “teamet” hadde laget til en flott oase på tak – terrassen!

 

“Black&White”…Wingwomen Wenche og Kari…

 

“Fofo” (Den ene av Fay og Øysteins to hunder) fikk også være være med på bursdagsfest! Han er en liten festløve!

 

Jeg syntes det var fint lys på en plass i stua, så jeg fikk en av de andre “Vingene” til å ta noen portretter av meg.

 

Jeg jobber med å lage en Facebook – side i forbindelse med sjølstendig virksomhet, så jeg trenger å ha noen bilder som jeg kan bruke til det formålet.

 

Det er veldig spesielt å delta på kursene til Fay.

Jeg har aldri opplevd maken…

…og denne gangen fikk jeg oppleve det fra en litt annen vinkel… 

 

Dette var morsomt og lærerikt!

 

“Jeg sjeler på alle bildene!”

 

Det er ikke alltid så lett å ta selfie med mobil…

I alle fall ikke når man begynner å “Bli litt opp i årene”, og synet ikke er hva det en gang var.

Den linsa er jo så forsvinnende liten!!

 

Nylig var jeg på besøk hos min franske venninne.

 

Sjølsagt måtte vi ta noen selfies for å dokumentere begivenheten.

 

Det var DA venninna mi klagde fordi hun så sjeløyd ut på bildene…

Så måtte jeg vise henne hvor hun skulle se, da!

 

“DER skar du sjå!”

Sånn går det når man har slått på sjølutløser uten å merke det…

…og peker på linsa underveis…

 

Ikke så verst mye sjeling, kanskje…?

(Hvis jeg tar av meg brillene, blir jeg også sjeløyd på nærbilde-selfies, for jeg klarer ikke å se hvor linsa er!)

 

Junior(min yngste sønn) kom også på besøk, så da fikk jeg hilst på ham i samme slengen.

 

“Lat som om du er litt gla’ ti mor di, a!'”, sa jeg…

…og Junior gjorde et tappert forsøk til ære for fotografen…

 

Han er en god del lengre enn mora si, men JEG er en god del mer “Stuttbent”…

Derfor er vi nesten like høye når vi sitter!

 

“Tjihihihihihihihiiiiii…!!!”

 

“Hahahahahahahahaaaaaa…!”

 

 

Litt mere NORRRRMALT!!

 

(Men legg merke til at min franske venninne fortsatt strever med å feste blikket…!)

 

 

Stå opp-prisen for 2018!

 

 

Utdelinga foregikk nå i kveld! Jeg er jo medlem i”Reis deg Komiker!”, så jeg hadde lyst til å være med på arrangementet.

Josefine Vertshus var “åstedet”!

 

En del av gjengen fra standup-kurset var blant publikum:

Blant annet Liban, Håvard og Sebastian… (Ikke akkurat god bildekvalitet, men sånn ble det!)

 

Liban og Sebastian har prøvd seg på flere scener etter nybegynner-kveldene. Det er visst et sted som heter “Henrik” (tror jeg det var) i nærheten av Det Kongelige slott.

I følge Sebastian kunne man være hvor dårlig som helst der…

…og likevel være blant de fem beste…

Han anbefalte meg å prøve der! (Hmpfr…!)

Det er jo litt fristende da…

…når man vet at det nesten ikke er noen grense for hvor dårlig man kan være…!!

 

Vinneren ble Daniel Simonsen. Han befinner seg for tida i USA, så en kompis tok i mot prisen på hans vegne.

 

Det var for øvrig bare to av de nominerte som var til stede, nemlig Sofie Frøysaa og Rasmus Wold.

 

Før prisutdelingen var det standup-show…

Programleder Lars Berrum.

 

 

Denne karen var en av dem som underholdt:

Standup-komiker Jonis Josef.

 

Før showet var det middag for medlemmer i klubben. Nydelig buffet for kun kr 150,- for medlemmene.

 

Her var det en del kjente fjes fra komikerbransjen.

Ved siden av meg ved middagsbordet, satt en av gutta fra det som ble kalt “Lompelandslaget”.

Det var en trivelig og “Æillminn’li” kar, som avslørte at han alltid hadde masse nerver når han gjorde standup-opptredener!

 

 

Drømmedøgn i Drøy Bakke…

 

Ja, jeg har gått i noen drøye og bratte bakker det siste døgnet, men det betyr ikke at jeg har “gått i motbakke”.

Stedet jeg har oppholdt meg i har fått navn etter landskapet.

 

Mange drøye bakker…

 

 

…altså:

 

Drøbak…

 

Den eldste Oslo-kusinen og mannen har hytte i Drøbak.

 

Jeg har aldri besøkt dem der…

..før nå!

 

Jeg har faktisk bare vært i Drøbak EN gang før, og det er nærmere tredve år siden.

Det var lenge før kusinen og mannen hadde hytte der!

 

Slik er utsikten fra hytta:

 

På dette stedet ble Blücher torpedert og senket under andre verdenskrig.

(På bildet er det en Color Line båt som passerer!)

 

 

Utsikten i skumringstimen:

 

 

Da de kjøpte hytta for noen år tilbake, var det ikke innlagt vann der,

Dessuten hadde hytta en planløsning som langt fra var optimal.

Kjøkkenet var nesten uten skapplass, og man måtte gå gjennom det ene soverommet for å komme til det andre.

 

For et par år siden fikk de lagt inn vann. En “Hobbyarkitekt” har tegnet en ny og funksjonell planløsning, med bedre kjøkken, bad og en liten garderobe. Dessuten ble de kvitt “Gjennomgangsrommet” – samtidig som de beholdt to soverom.

 

“Arkitekten” er tanta til kusina mi…

…nærmere bestemt…

…min mor!

 

Slik så den gamle kjøkkenkroken ut:

 

 

OG slik er den nye:

 

 

På samme sted, men bare speilvendt og med adskillig mer skapplass.

 

Det går an å lage mye god mat på det vesle kjøkkenet.

 

Her er Kusinen og Mannen i sving med gårsdagens middag.

 

Han er sjef på kjøkkenet når det er tid for middag, mens hun ordner opp når noe skal bakes.

Grei arbeidsfordeling, som gir gode og velsmakende resultater!

 

Forretten i går kveld var noe jeg aldri har smakt før:

 

Kamskjell med bacon og erterpure. (Får ikke til det med aksang over e.)

 

 

Drøbak er en idyllisk plass, og det var nydelig der i går og i dag.

 

I sommer skal jeg ta båt fra Aker brygge til Drøbak. Det koster visst ikke mange kronene, for det er Ruter som “Har ruten”.

Det er en nok en flott tur. Det gjelder bare å styre unna fellesferien, for da er det nok rimelig fullt ombord!

 

(Bildene er godkjent av vertskapet!)

 

 

 

 

 

 

 

 

“Hold-in-trusa kan bare gjøre vondt verre, Kari!”

 

Ja, det sa Frodithen til meg i dag!

Jeg har nemlig “snoklet” for mye i skapet…

…og trimmet for lite i vinter.

Det har resultert i ekstra vomflesk.

 

Så:

Da jeg skulle dra på fotoshoot med Frodith i dag, hadde jeg på meg den ene hold-in-trusa mi.

Den andre pakket jeg med i sekken, slik at Frodith kunne få låne den hvis hun OGSÅ ville bli mer strømlinjeformet.

 

Nå har jo Frodith tatt av noen kilo i vår, så hun TRENGER ingen hold -in…

…men jeg tok nå med til henne i TILFELLE hun ville låne, da!!

 

“Nei, takk”, var svaret jeg fikk…

 

(Er det forresten UHØFLIG å spørre venninner om de vil låne hold-in-truse på fotoshoot???)

 

“Ett sted må jo flesket gjøre av seg når man presser det inn i ei sånn truse!”, sa Frodith. 

Hun har så evig rett…

Sideflesket mitt havnet nemlig nesten oppunder armhulene…

…og det ble i grunnen ikke så heldig DET heller… 

 

Men: Det er ikke SÅ mange steder å gjemme seg vekk når man er i sånne parker…

…så det fikk bli som det ble.

Det er jo nokså flaut om man blir fersket av en vakt i Edens Hage…

…mens man er i ferd med å fjerne fikenbladet…

 

Her er uansett noen av bildene vi tok i dag:

 

 

 

Frodith har fått seg Tripod, (lite stativ med bøybare ben) så hun ville teste ut den…

 

Dette skulle liksom være “Behind The Scenes”…

…men det ble Behind The Scenes på en litt annen måte enn jeg hadde tenkt…

 

Når du har plassert mobilen i sjølutløsermodus i et stativ bak deg, og sola skinner, så SER du ikke hvordan ting tar seg ut i kameraet sjøl om du snur på hodet…

…og akkurat her tar det seg ikke ut i det hele tatt…

 

Jeg har noe å lære av Frodith når det gjelder Benføring når Bilder tas Bakfra i liggende tilstand…

…DET ser jeg VELDIG tydelig!!!

 

Jeg tar med bildet lell, for det er jo bare til å le av…

…og jeg har dessuten hold-in truse på!

 

 

“Jeg trenger ikke å greie det heller…”

 

Jeg observerte to småtasser som kjørte sparkesykkel da jeg var i Botanisk Hage i dag.

Det var tydelig at den ene var litt mer vågal og frampå enn den andre…

Men:

Han som var litt mer engstelig og forsiktig av seg, viste seg å være en klok, ung mann…

 

Det var kostelig å se og høre på de to gutta…

 

Noen ganger er det moro å være en enslig flue på (sol)veggen!

 

Her skimter du de søte små… De kjørte ned kneika i forgrunnen…

 

Jeg klarte jo ikke å dy meg, så jeg måtte snikfotografere litt…

 

I videoen under her forteller jeg mer om hva som skjedde…

 

 

 

 

Ei Ensom lita jente…? Utvikling av Dårlige Manerer…?Sprell med Frodithen….!

 

Der jeg vokste opp, var det et stykke å gå til nærmeste lekekamerat.

Derfor var det ikke så veldig ofte at jeg hadde jevnaldrende å leke med…

 

Jeg synes det var veldig stas når jeg hadde besøk av søskenbarna mine. Både de som bodde noen kilometer unna, og de som var langveisfarende.

Jeg har jo skrevet litt om Nissekusinene fra Oslo.

 

Den yngste Nissekusinen er bare ett år eldre enn meg. Hun og jeg hang sammen som erteris de gangene vi møttes.

Her er vi på hytta til, tante og onkel. Den lå ved Øyeren i Enebakk. (Vi var vel to og tre år gamle her.)

 

Men, som oftest tuslet jeg mye for meg sjøl.

Egentlig følte jeg meg ikke ensom. Jeg lærte tidlig å lese, og slukte omtrent alt jeg kom over av lesestoff.

 

Forresten: Hvem har sagt at man MÅ være to for å spille et spill?

 

Jeg spilte både yatzy og ludo med meg sjøl. Jeg “var” liksom den ene som spilte, og var nøye med at jeg ikke jukset. Derfor var det like gjerne “Den Andre” som vant! Jeg spilte også kortspillet “Svælte Ræv” (Sulte ut reven) med meg sjøl. Det  var slik at man bare trekte kort fra to like store bunker, så det handlet ikke om å være “taktisk”.

 

På bildet til venstre er jeg rundt ett og et halvt år. På det til høyre er jeg fem og et halvt. (Mors peoner i forgrunnen!)

 

Vi mennesker er jo egentlig sosiale vesener, og jeg skal ikke forherlige dette med å være alene…

Men…jeg ER mye alene, og det er sjelden at jeg er trist på grunn av det. 

 

Faren er jo at man blir litt sær, og legger seg til en del uvaner.

For litt siden hadde jeg besøk. Uten at jeg var klar over det, hadde jeg sittet og slikket på fingrene mine da jeg var ferdig med å spise! Gjesten tok det pent, og flirte litt av hele greia!

Jeg ble jo litt forskrekket over at jeg hadde slikket på fingrene mine ved matbordet…

…mens jeg hadde besøk…

…og DET å uten å registrere hva jeg holdt på med en gang!! 

 

Men…

…jeg hadde nok ikke gjort noe slikt i “fint” selskap…

 

Det håper jeg i hvert fall!!

 

Jeg lurer på om jeg skal kjøpe meg en kortstokk og et yatzyspill i morra…?

Det er jo litt koselig å ha noen innendørs sysler, for jammen er det ganske sur vind i Oslo nå.

 

Jeg møtte forresten Frodithen i Vigelandsparken i dag…

Hun tittet litt skyldbetynget bort på meg før hun dro opp noe fra veska…

“Det ække LOV å se PEN ut, asså!”, var beskjeden jeg fikk…

 

Mens vi holdt på med dagens fotoseanse, var det en liten unge som observerte oss:

“Mammaaaaaa…hva er det DER!?

 

Hva det var Frodithen hadde gjemt i veska???

DET kan du lese mer om HER.

 

 

 

Karidansen på Livesending på FB med Fay (MpoWerU) Skandsen!

 

 

I dag har jeg deltatt på en Livesending på Facebook sammen med Fay Skandsen.

Blant annet snakket vi om frihet, og om det med å våge å ta styringa i sitt eget liv

…rett og slett stole på egne avgjørelser.

 

Det er Fay som har “grunnlagt” ,og som leder, Female Mastery og Female Leadership – gruppene jeg har deltatt/deltar i.

 

Fay har en ganske avslappet holdning til det meste…

Rett før vi skulle på lufta, var det en smule kaotisk (for å si det mildt!) og lite ante JEG om hva som skulle skje…

 

Men…jeg måtte bare stole på at Fay tok føringa…

..og det gjorde hun!

 

 

Dette er et “stillbilde” fra opptaket…

 

Om du trykker på bildet,  og scroller litt nedover facebooksiden, kan du se sendinga jeg deltok på i dag.