Da jeg flyttet inn her, lå det ei lita rye i entreen.
Den begynte å bli nokså sliten…
…faktisk var den i ferd med å gå helt i…
…oppløsning!
En dag holdt det på å skje noe fatalt…
Da jeg kom ut fra badet,
klarte jeg nemlig å hekte foten inn i en av de løse trådene.
Den hadde nærmest dannet ei “hempe” som stakk litt opp fra rya.
Det var bare så vidt at jeg ikke trynet skikkelig.
Ryas dager var dermed talte.
Jeg ville jo ikke ha et potensielt drapsvåpen liggende på gulvet her!
I et par år har jeg ikke hatt noen rye i gangen,
men et ønske begynte å ta form:
For to år siden var jeg i en butikk i Grimstad,
der de hadde et bredt utvalg i vinylmatter.
Da jeg var på hytta hos kusine T. og mannen i begynnelsen av juli,
dro vi til Grimstad igjen.
Nå skulle vinyldrømmen bli en realitet!
Valget sto mellom ei i jordfarger og ei i gråblå/beige.
Fornuften sa jordfarger, for det passer kanskje best her.
Men…så hører ikke alltid jeg på fornuften.
Det kunne kanskje være spenstig med noe
som brøt litt med de øvrige fargene i stua…?
Derfor endte jeg opp med denne:
(Matta måler 120x80cm)
Med det samme jeg fikk lagt den på golvet,
angret jeg litt på at jeg ikke hadde gått for den i brunt og gult.
Nå har jeg vennet meg til fargene i matta,
og er kjempefornøyd med valget.
Den er temmelig uslitelig vil jeg tro.
Dessuten skal det litt til at jeg klarer å snuble i den…
…skjønt man vet jo aldri hva jeg kan være i stand til…
Du får gå pent på den 🙂 Her er det lenge siden det er kjøpt noe nytt, til huset altså … 😀
Den er fin, Kari! Koselig med noe på gulvet 🙂