Litt hverdagsdramatikk

 

I helga ble jeg sylte forkjølet.

 

Siden Norge stengte ned, 

har jeg ikke hatt så mye som en antydning til luftveisinfeksjon.

Derfor har jeg sluppet unna “pinnen i nesa”.

 

Jeg tok kontakt med jobben på søndag

og ga beskjed om at jeg måtte bli hjemme.

 

Dessuten googlet jeg: 

“Coronasymptomer, fullvaksinerte” 

 

Bortsett fra intens hoste og stadige nysekuler,

hadde jeg ikke de klassiske symptomene.

Lukt – og smaksans var noenlunde intakt.

Hodepine og vondt i kroppen hadde jeg heller ikke.

 

Like fullt bestemte jeg meg for å teste meg.

Utsiktene til ti dager med unødig husarrest fristet ikke.

 

I går ettermiddag var det tid for testing.

Iført munnbind, snek jeg meg ut døra og inn i fellesoppgangen;

livredd for å møte på noen, og for at jeg skulle nyse eller hoste.

Omtrent slik så jeg ut…

 

For sikkerhets skyld tok jeg med meg alt jeg hadde av søppel,

i tilfelle det ble siste gang på ti dager at jeg hadde gyldig grunn til å gå ut.

 

Testinga var langt fra så ille som jeg hadde trodd.

Jeg har hørt folk si at det føltes omtrent som om

“pinnen ble stukket helt opp i hjernen…”

 

Det er mulig jeg ble utsatt for en snillere testvariant.

Jeg fikk nemlig ingen pinne i halsen.

Det ble bare foretatt x-antall “omdreininger” i hvert nesebor,

uten at jeg opplevde det som en total invadering av bihulene.

 

På hjemveien klarte jeg kunststykket å rote meg bort.

Avstanden fra her jeg bor til teststedet, var beregnet til 26 minutter.

Det stemte sånn noenlunde.

 

I det jeg skulle gå hjem, mistet jeg nettilgangen.

(Jeg er helt avhengig av google maps,

hvis jeg går utenom de vante rutene mine.)

Da jeg var på nett igjen,

oppdaget jeg at jeg befant meg rett ved Bislett Stadion,

uten at jeg kunne forstå hvordan jeg hadde havnet der.

 

På google maps sto det at turen hjem fra Bislett Stadion ville ta ca 42 minutter;

altså 16 minutter mer enn om jeg hadde klart å holde stø kurs.

Da jeg kom til Bislett Stadion,

hadde jeg allerede trasket ganske lenge!

Tatt i betraktning at jeg bor i bydel Torshov/Sagene,

kan man vel trygt si at jeg var på ville veier.

(Teststasjonen er markert med rødt).

 

Det var nesten så tårene begynte å trille.

Jeg følte meg ikke akkurat i mitt livs form.

Dessuten er det moralsk forkastelig å sette seg på en buss/trikk

når en har luftveisinfeksjon og er på vei hjem fra Corona-testing.

 

Det ordnet seg til slutt…

Jeg kom meg på rett kjøl igjen…

 

I dag fikk jeg melding fra HelseNorge om at testsvaret var klart.

Sommerfuglene begynte å flakse litt akkurat da…

 

Prøvesvaret var…

 

…negativt.

 

I morgen har jeg planer om å ta noen små steg ut i verden igjen.

Jeg har fri fra jobb,

så jeg trenger ikke framskynde noe på den fronten.

 

En liten tur til kolonialbutikken tror jeg imidlertid at det blir.

I alle fall så fremt hosten har roet seg.

 

 

6 kommentarer
    1. Uff, så kjedelig å rote seg bort når en i tillegg er syk. Er en distanse som er grei å gå når en er frisk. Bra det var negativt svar, og så ønsker jeg deg snarlig bedring <3.

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg