Ikke bare blåøyd…

 

Dette er essensen i sminkebeholdningen min:

 

Mascara, “gråblyant”, “blåblyant” og leppestift.

 

Leppepomaden bruker jeg før jeg har på leppestift.

Både for å unngå at leppene skal bli tørre og såre,

og fordi leppestiften da blir litt mindre skarp.

 

Noe sminkekurs har jeg aldri tatt.

I hvert fall ikke hvis jeg ser bort fra at jeg fikk noen sminketips…

…da jeg dristet meg til å oppsøke stylist for noen år siden.

 

Make-up-eleven har ikke vært flink til å øve.

Tålmodigheten er for dårlig, og interessen for laber.

Her er det “Fort&Gæli” som gjelder.

I alle fall når det kommer til make-up.

 

 

Gråblyanten bruker jeg til å streke opp øyenbrynene.

 

Så bruker jeg en finger til å gni fargen utover…

 

Blåblyanten bruker jeg normalt til å streke opp over øyevippene.

 

Så gnir jeg streken litt utover på samme måte som med øyenbrynene.

Det blir liksom “øyenskyggen” min. 

 

Noen ganger går det litt over stokk og stein…

I alle fall var det det som skjedde en dag jeg sto på farten og skulle på jobb.

 

I det jeg skulle til å dra, kastet jeg et blikk i speilet.

Det var bra…

Jeg hadde nemlig byttet om på gråblyanten og blåblyanten!

 

Jeg kan jo ikke ha på meg briller når jeg sminker meg.

Langsynte øyne ser ikke alltid forskjell på mørk grå og mørk blå.

I alle fall ikke i litt dunkel belysning.

 

Det hadde jo ikke vært noen katastrofe om jeg hadde tatt en aldri så liten byvandring med mine blå øyenbryn.

Jeg tror faktisk de færreste hadde lagt merke til det.

 

Men…

…jeg syntes vel egentlig at det var like greit at jeg oppdaget det før jeg gikk ut døra!

 

 

 

 

2 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg