…bære folk betala førr å sjå det!”

(Sitat: Karoline Amb fra forestillinga “Balletak på livet.“)

 

Jeg har ikke sett hele forestillinga,

men (slik jeg oppfatter klippet) handler det om

å jobbe seg gjennom en kjærlighetssorg.

Det er modig gjort å dele noe så personlig.

 

Karoline håndterer det med snert og humor.

Hun er personlig uten å bli altfor privat.

 

For noen uker siden var Jan Kjærstad gjest i studio

under direktesending på skrivekurset til Ida Jackson.

Blant annet snakket han om det han kalte “pregningsøyeblikket”.

 

Han mente at de fleste mennesker opplever ett eller to

slike avgjørende vendepunkt i livet.

 

Et samlivsbrudd, eller en dyp kjærlighetssorg

kan jo være et slikt “øyeblikk”.

I alle fall er vel denne typen vendepunkt ofte forårsaket

av noe som oppleves som omveltende og dramatisk.

 

På engelsk kalles det “A Wake-up call”.

 

Året med Korona har nok vært et vendepunkt for mange.

På ulike måter har denne situasjonen

preget hverdagen vår i mer enn ett år.

 

Jeg føler meg i et slags vakuum nå.

Livet skal kanskje gradvis vende tilbake til “normalen”.

(Hva nå det måtte være).

 

Jeg har vennet meg til denne rare tilværelsen.

Enda så rart det høres ut, har det vært noe trygt over det.

Det har helt klart forsterket mine sære sider.

Einstøingen og Den Ensomme Ulven i meg har virkelig fått blomstre!

 

På mange måter har jeg blitt nokså sky.

Det er ikke noe som har skjedd bare på grunn av koronaen.

 

Nå er det i alle fall tid for å våge seg mer ut i verden.

Blant annet betyr det å reise med buss og tog igjen.

 

Jeg kjenner at jeg har blitt litt for glad i å holde meg her.

Nesten som ei snegle som har gjemt seg i skallet sitt;

uten at jeg akkurat vil karakterisere det som ei “livskrise”.

 

 

Jeg har få (eller egentlig ingen) konkrete planer for sommeren.

På en måte er det helt greit.

Samtidig føles det også litt trist.

 

Antagelig er jeg ikke alene om å kjenne på slike følelser nå.

 

Nå er det forresten “rotbløyte og haraball”

hos den samme fyren i naboblokka igjen.

Jeg håper inderlig at festen avsluttes litt tidligere denne helga…

 

Naboens natteliv er en av de mindre sjarmerende sidene ved bylivet…