I går skulle jeg gå til Specsavers
for å få satt på nye plastputer på brillene mine.
Det fungerte jo ganske dårlig med tilklipte møbelknotter.
Noen ganger vil jeg gjerne være litt effektiv.
Derfor fant jeg ut at jeg skulle kaste papiravfall på samme turen.
Jeg samlet papir og papp i et handlenett.
Det var ikke så mye, så jeg la brilleetuiet med brillene
i det samme nettet.
Bare sånn for lettvinthets skyld, liksom…
Nå gjetter du antagelig resten??
Ja, selvfølgelig gikk det som det måtte…
Det ble dårlig med kildesortering,
for å si det slik…
Panikken bredte seg i mellomgulvet, og hodet begynte å koke,
der jeg sto og stirret på det tomme handlenettet.
Hva i huleste skulle jeg gjøre?
Det første som slo meg, var at jeg måtte ringe Oslo kommune:
“Hallo, kan døkk vente med å hente papiravfall i…..gata i dag?
Je har kaste’ brillen’ mine i søpla!”
Mens jeg sto der, kom en av naboene i blokka forbi.
Kanskje han hadde noen gode råd?
“Vet du å je skar gjøra førr å få stoppe’ søppeltømminga?
Må je ringe tel Oslo kommune?”
“Neida, du kan bare ringe på hos portneren.
Han har nøkkel til bodene!”
Jeg følte meg ikke veldig lur
da portneren dukket opp i døra.
Men…dette var ikke øyeblikket for lange utredninger:
“Je har kaste’ brillen’ mine i papiravfallet!”
“Ok, jeg skal hente nøkkelen”.
Det ble sagt i en rolig tone.
Han fortrakk ikke en mine.
Nesten som om det å kaste brillene sine i søpla
var noe dagligdags.
Nærmest helt normalt, faktisk!
Det er fire luker å kaste papiravfall i utenfor blokka her.
Jeg så for meg en langvarig leteaksjon…
Noen ganger er lykken bedre enn forstanden.
Jeg var så heldig at jeg hadde “valgt”
den boksen som det var minst søppel i!
Portneren fisket opp brilleetuiet fra “dypet”.
Jeg:
“Tusen takk skar du ha! At det går an å væra så svimete!”
Portneren:
“Å, detta æ’kke første gangen må du tro.
Her har folk kasta både lommebøker, nøkler og mobiler!”
Jeg var altså ikke den eneste her i blokka
som kunne være så ufattelig distré!
Der og da kjente jeg plutselig på
en intens fellesskapsfølelse med naboene!
Nå er de nye plastputene på plass…
…og jeg er lykkelig!
Favorittbrillen min ble reddet fra papirkverna!
Det var bra brillene lå godt polstret i dette etuiet…
He, he, heldige deg! Av og til er lykken bedre enn forstanden…
Og, ja, jeg kjenner meg veldig igjen, har kastet det meste…:)
Slik er det når man gjør flere ting på en gang, og hodet blir overfylt… 😉
Godt du fikk reddet brillene! 😊 Jeg hadde en kollega som for noen år siden kastet alle kjøttmiddagene og dro til fjells på påskeferie med brukte bleier i stedet! Det ble en kjøttfri påske.
Det ble sikkert en uforglemmelig påske også, sjøl om det garantert var vanskelig å se komikken der og da! 😉
Uffamei, så bra det var hjelp å få i en sådan stund. Du er herlig som forteller om det. Jeg hadde ei god venninne en gang, som var sånn at hun fortalte det rareste. Hun er dessverre død og jeg savner hennes likeframhet som fikk oss alle til å le MED henne og ikke AV henne. Nyt dine fine briller, og så ønsker jeg deg ei god helg 🙂 Jammen er du nummer 100 på lista i dag også!!! 🙂
Takk! Ja, det er bedre å le med enn å le av! Noen ganger er det lov å le AV også, så lenge det ikke er noe som er leit for den det gjelder! God helg! 🙂
Pust letta ut! Godt det fantes en reddende engel 😘
Ja, virkelig! 😀
(haha) Sånt skjer den beste! 😀
😉
Jeg fikk en god latter for det kan være som meg det:)
Ja, ja. Bra at du fikk tilbake brillen din. Jeg kunne tenke meg synet hvis du skal grave i en hel haug med søppelet.
Ha.en fin dag. Det er en trøst at fu er ikke alene om det.
Ja, heldigvis! 🙂