Alt er bare bra… Eller…?

 

Jeg er veldig opptatt av at jeg i hvert fall ikke skal være gjennomgående negativ og surmulende…

Det kommer jo sjelden noe godt ut av å sutre…

 

Jeg var jo “Verdens Verste Klager” i mange år, deprimert og sjølmedlidende…

 

Jeg vil velge å se det positive!!

 

Så er det også noe som heter å fornekte og å overse

De siste to ukene har jeg fått noen varsler om at jeg kanskje har vært litt for sliten.

 

Jeg har vært irritabel…

Jeg har kjent på at jeg helst ikke vil at noen skal kontakte meg…

…for å foreslå noe vi kan finne på…

…sjøl om jeg bare så vidt har truffet folk utenom jobb i september og oktober…

 

For…jeg har hatt nok med å jobbe fullt ei stund, nå som jeg har hatt muligheten…

Det har blitt mange kvelder og helger i det siste. (Etter eget ønske!)

Jeg har hatt stort behov for at de (relativt) få fridagene skulle være blanke.

 

Dessuten så er det jo denne Koronaen, da…

…som begrenser det sosiale livet temmelig mye.

 

Jeg har nesten ikke hatt lyst til å blogge, eller lese andres blogger…

…noe som jeg vanligvis koser meg med…

…og ser på som “påfyll”.

 

Flere ganger har jeg tenkt at jeg skulle skrive et innlegg…

…og så har det ofte blitt med tanken… 

“Je orker visst itte likevæl…”

 

Kanskje er det slik…

…at dette med oppblomstringa av Korona-viruset nå i høst har “tatt” litt mer tankevirksomhet og energi enn jeg har villet vedkjenne meg…?

Det representerer jo noe ubehagelig og utrygt som kommer “på toppen”, slik at de fleste av oss får litt mindre å gå på?

 

Jeg er ikke blant dem som har blitt hardest rammet av ringvirkningene.

Likevel ligger jo tanken på det i bakhodet mye av tida. 

Det var så godt i sommer, da smittetallene var veldig lave.

 

Urolig søvn…

…rare drømmer…

“Leamus” og prikking i hender og føtter.

Frossen og varm om hverandre.

En følelse av at hjertet stadig slår kollbøtte i brystet…

 

Vondt i ankelen…

(Men det gikk jo greit å være på jobb!

Ja, jøss da…!

…for jeg fant nemlig ut at det ikke gjorde så vondt når jeg gikk på utsida av fotbladet!

 

 

 

Joda, jeg har kjent på det flere ganger før.

 

Når det blir slik, skal jeg ikke prøve litt til…

…bare en dag til…

…og en til…

 

Men…jeg gjør det likevel…

 

I dag sa det “poff”…

(Neida, det sa absolutt ikke PANG!)

 

Lufta hadde bare gått ut av ballongen…

Jeg var svimmel, susete og småskjelven…

Det hjalp ikke å spise heller.

 

Jeg innså at det var på tide å gi beskjed om at jeg måtte bruke…

 

…en egenmelding.

 

Det er første gang siden jeg begynte i denne jobben for ett år siden.

Det skal sitte langt inne å være hjemme fra jobb.

(Jeg er ikke sår i halsen! 😉 )

 

Men…det var en lettelse å gi beskjed. 

Kaste inn håndkleet…

…og forebygge i stedet for å dra det enda lenger.

 

Jeg følte meg litt bedre med det samme jeg hadde tatt avgjørelsen.

Den var veldig riktig.

 

I ettermiddag har jeg bare tasset rundt. 

Laget meg te av ingefær og sitron…

Hørt på rolig musikk…

…og sett foredraget: “The Call To Courage”, (med Brené Brown) for andre gang.

 

Jeg har stelt litt pent med “Flinke Kari”, som har en tendens til å tøye strikken…

…og som slett ikke vil tilbake til å bli “Sutre-Kari”.

 

Grått en ørliten skvett…

…ikke fordi jeg er lei meg, men fordi jeg er litt kjørt, rett og slett.

Noen ganger er det å felle en tåre en måte å slippe spenninger på…

 

 

Og….

…jeg skal slappe av, legge vekk “må’ene”…

…rusle meg noen små turer…

…så fremt det ikke sprutregner…

 

Og om det sprutregner…

…kan jeg for eksempel…

…tenne på en peiskubbe…

…og ta fotbad med gode oljer i!

 

På mandag regner jeg med at jeg er tilbake på jobb…

Jeg skulle uansett ha langfri i helga som kommer.

 

Seks dager med “egenpleie”…

 

De dagene bør brukes klokt…

…slik at overskuddet kommer tilbake! 😀

 

 

10 kommentarer
    1. Det å ta litt egenpleie når man liksom begynner å gå på utsida av seg selv, (og ikke bare på utsiden av føttene) er kjempelurt. Kosdeg og hent deg inn igjen!

    2. Du må passe på deg selv kari <3 For det er ingen andre som gjør det!!!
      Og nå har du nok tatt i litt mye med hundre prosent og slikt… og ja, kroppen reagerer nok på alt av inntrykk i byens larm.
      Egenpleie er viktig – og ja, jeg vet, egenmelding sitter langt inne – og da er det virkelig nødvendig!
      Du må ikke begynne gå annerledes med beina dine, fordi du har vondt. Kanskje en tur til legen?
      Ta vare på deg selv, karidansen <3

      Ønsker deg gode egenpleie-dager – og i perioder er det litt slik at en ikke orker være rundt andre mennesker.

      klem sendes din vei <3

      1. Takk! Ja, egenpleie er viktig! Det kan bare være å gjøre noen små justeringer for å roe ned tankespinn og stress. For: Stresset skaper jeg jo sjøl. Foten er bedre nå. “Vondtene” henger sammen med alt det andre! 🙂

    3. Noen ganger må man bare nedi med hånda – sånn er det med den saken! Det er ikke så rart at det blir for mye for både den ene og den andre nå – da er det godt å kunne ta noen dager og puste! En stor god klem og tenker på deg <3

      1. Takk! Ja, det gjelder bare å foreta noen justeringer i tankegang og adferd. Egentlig enkelt, men fort gjort å bli “avhengig” av tankespinnet sitt! 😉

    4. Måtte hoppe over hit fra ”sårheten”. Jeg vingler litt om jeg skal rope hurra for at det ikke sa ”pang”, eller at jeg skal løfte en pekefinger for at det bare sa ”poff”. Men nå sitter jo jeg så himla langt unna deg at det spiller vel liten rolle 🙂 Men ser at du får noen varsko’er fra gode venner, og det er bra 😀 Jeg følte faktisk innlegget ditt mer som en dialog med deg selv – en slags åpenbarings-filosofering – enn å sutre. 🙂 Nå er jo jeg pensjonist, men har faktisk tenkt tanken på hvor lett/farlig det kan være i disse tider å ”grave” seg ned i jobb, når det oppstår tomrom i tid. Så det var faktisk et viktig varsko du kom med, om å i alle fall ikke gjøre seg sårbar på den måten 🙂 Nyt langhelga 🙂

      1. Takk! 🙂 Det var nok mest en dialog med meg sjøl, ja! Det ligger en lærdom her… Det ble litt for mye kveldsjobbing i iveren etter å tjene noen kroner ekstra. Sammen med høstmørket og korona så ble pakka litt for “heavy”. Skal ta det litt roligere de neste ukene, og så får det heller bli litt mindre i lønningsposen. 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg