“Åååå, han der er sikkert utkaster på et utestælle’!”

 

Jeg er på vei hjem fra kino,

og bestemmer meg for å ta buss framfor “Apostlenes hester”.

(Ja, det er lov i blant, sjøl for ei som skryter av

at hun integrerer trening i hverdagen sin.)

 

I begynnelsen er det få personer i bussen.

Jeg får derfor ha toseteren helt for meg sjøl ei stund.

 

Omtrent halvveis i reisa, kommer det en skygge bakfra.

En svær skikkelse dumper ned ved siden av meg.

 

Vedkommende er så stor at han dekker sitt sete + litt av mitt!

 

Da han legger armene over kors og pruster i nesa,

synes jeg det begynner å bli litt skummelt. 

Jeg tør ikke se på ham…

…men i hodet mitt jobbes det iherdig:

 

“Han der jobber antag’li som dørvakt og utkaster en stann!

Hell…

…kanskje det er en tå dæssa kara je såg i en park sist hælj?

En tå dæssa som ropte og svara frekt åt pol’tifolka som kom dit.

Tenkj om det er et skikkelig aggressivt bøllefrø som sitt’ ve’ sia tå meg, a’!?”

 

 

(Rekonstruksjon av hendelsen, med frivillig stand-in!)

 

Lårene mine minner om spinkle froskelår ved siden av hans.

Hendene mine ser ut som barnehender (bare i litt eldre utgave),

sammenlignet med de digre klubbene hans.

Jeg føler meg rett og slett bittelita ved siden av den ruvende skikkelsen.

(Jeg er absolutt ikke ei småvokst dame, jeg bikker så vidt 170 cm).

 

Da vi nærmer oss min holdeplass,

er det bare så vidt jeg tør å lene meg litt over ham

for å trykke på den røde stoppknappen.

 

Det er sikkert ikke verdt å irritere sånne typer!

 

 

 

Da er det at jeg får meg en overraskelse…

 

Ei behagelig, vennlig stemme sier:

“Skal du av her?”

Omsider drister jeg meg til å snu på hodet og møte blikket hans.

 

Visst er han diger; men fjeset er overraskende ungt.

Han kan toppen være 18-20 år gammel.

Øynene hans ser snille ut…

 

Da han reiser seg, for å slippe meg fram,

når han nesten opp til taket,

men nå finnes han ikke skummel mer.

 

Mens jeg går det siste stykket hjem,

smiler jeg litt bak munnbindet…

 

Tenk at det går an å lage seg et slikt scenario i hodet,

bare fordi det kommer en diger fyr

og setter seg ved siden av deg på bussen!

 

 

3 kommentarer
    1. Å så herlig! Det er så lett å være forutinntatt! Godt at ting kan være litt bedre og mindre “skummelt” enn en frykter innimellom! 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg