Å ta plass=Å være for mye?

 

Vi bør ikke ta for mye plass, bør vi vel?

Særlig ikke hvis vi er jenter/kvinner?

 

Vi bør helst være litt forsiktige, holde oss i bakgrunnen.

Hvis ikke risikerer vi å bli oppfattet som lite kvinnelige, 

brautende, brysomme og litt for mye “frampå”…?

 

Det er slett ikke bare av menn vi kan oppleve

å få slike tilbakemeldinger.

Det er fort gjort å skule på/kritisere

ei medsøster som “tar for stor plass”.

 

Så er det jo mange måter å ta plass på.

Hvis jeg på ett eller annet område ønsker å være synlig

kan jeg tenke over følgende:

 

Hvorfor vil jeg ta plass?

Er det først og fremst for å bli sett

og for å få oppmerksomhet og anerkjennelse?

Akkurat dette har nok vært mye av drivkraften

mange av de gangene jeg har valgt å vært synlig.

 

 

Tidligere var jeg ofte den som skrev sanger og holdt taler i festlig lag.

Det var veldig stas å få tilbakemeldinger om hvor “flink og morsom” jeg var.

“Du er virkelig god til både å skrive og å fremføre.

Du har ordet i din makt!”

 

 

Hvis knapt noen ga meg slike tilbakemeldinger,

kom tvilen (og skammen).

“Jeg skulle ikke ha holdt den talen.

Jeg skulle ikke ha tatt ordet i den settingen.

Jeg tok for mye plass!

Jeg har dummet meg ut.”

 

Slik kan det fort bli når behovet for anerkjennelse

er mye av drivkraften bak handlingen.

Det handlet nok også om at sjøltilliten

var mye større enn sjølfølelsen.

Mye av min egenverdi lå i å være “flink” og i å prestere.

 

Nå er det flere år siden jeg skrev en sang,

eller holdt ei tale i et selskap.

Jevnt over har jeg blitt mer “usynlig” i den typen sosiale settinger.

 

Jeg tar heller ikke så ofte ordet om jeg er på et kurs

eller deltar i et nettmøte med mange deltagere.

Behovet for å være synlig i slike sammenhenger er ikke så stort mer.

 

Like fullt mener jeg at det er viktig å våge

å ta plass på noen arenaer i blant.

Hva hvis ingen våger?

 

Å ta plass behøver jo slett ikke å være en gedigen egotripp.

Noen ganger kan det handle om å ville glede andre.

(Og sjølsagt samtidig glede seg sjøl;

men det er greit, så lenge en har hovedfokus på de(n) en ønsker å glede.)

 

Det kan også handle om å dele kunnskap og ideér.

Jeg blir inspirert av å se andre kvinner ta plass på den måten.

“Kan hun kan vel jeg også?” 

Kanskje kan jeg utgjøre en forskjell på ett eller annet område

når jeg våger/velger å “ta plass”?

 

Grunnen til at jeg begynte å tenke gjennom dette nå,

er en samtale jeg hadde med en annen kvinne i dag.

Hun har våget å ta plass.

Det handler om at hun har utarbeidet et konsept

som veldig mange har hatt

(og som flere kommer til å få) god nytte av.

 

Antagelig kommer jeg tilbake til hva dette dreier seg om

når jeg har blitt mer kjent med konseptet.

 

 

6 kommentarer
    1. Jeg har gått motsatt vei, jeg da, i det jeg var tilbakeholden som barn, for så å bli til den ubeskjedne ‘galahauken’ av en oppmerksomhetsjunkie som jeg har blitt *haha* 😀

      1. Kanskje det er slik at vi beveger oss i motsatt retning for å teste ut begge deler. Jeg tenker at nærmest totalstillstand er det verste. Vi utvikler oss jo ved å gå nye veier! 🙂

    2. Jeg tror det er viktig for selvtillit og selvfølelse å ta litt plass noen ganger! Jeg var sjenert som barn – og er det fortsatt i mange sammenhenger! Klem <3

    3. Kjenner meg igjen her…. har holdt mine taler og diktet mine sanger og stått på helt fremst… også har jeg tenkt av og til i etterkant at et var hakket for mye…. men…
      Jeg har også trukket meg bittelitt tilbake…. trenger ikke fremheve meg… men tar meg selv i å ville snakke høyest og ville bli hørt til tider… på klubb hos damene osv… men det er ganske behagelig å være tilbakelent og bare lytte også 🙂 Det er ikke alltid det kommer så mye fornuftig ut… og da synker jeg litt sammen… men men slik er det 😀

    4. Det er viktig med en form for balanse. I den jobben jeg har nå, skal jeg noen ganger være lite “synlig”. Enkelte ganger tar jeg meg i å ha lyst å delta mer aktivt i samtalen, men den lysta må jeg pent tøyle. Det er en fin trening i å holde seg i bakgrunnen, og innimellom er det faktisk også ganske så behagelig. 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg