Om avliving av “sinte” hunder, svart/hvitt tenkning… og om “Den Skremmende Karidansen”.

 

I går, da jeg var ute og gikk på et fortau som var fullt av fotgjengere, observerte jeg en mann og en dame som hadde med seg en rottweiler. Den hadde noe som så ut som skinner på bakbena.

Plutselig hoppet den opp på en person (Jeg registrerte ikke om det var mannen som var i følge med damen og hunden eller en annen.) og knurret stygt…

Det skjedde ikke noe “verre” enn det, men det var utrivelig å være vitne til. Det var kvinnen som leide hunden. Det var tydelig at hun verken var sterk nok til å holde den, eller hadde ro og myndighet nok til å styre hvordan hunden oppførte seg!

Det så ut som om det var hunden som var på tur…

…med henne på slep…

(I alle fall slik jeg oppfattet det!)

Om det var en form for “trening” de holdt på med, så synes jeg definitivt at de hadde valgt feil tid og sted!

 

Jeg kjente at jeg ble forbannet!!

Hva var poenget med ta med seg en diger hund i ei handlegate full av folk når de ikke hadde kontroll på den?!

Ansvarsløst og uforsvarlig, synes jeg!

 

For en tid tilbake skrev mediene om en hund som ble avlivet fordi den (ut fra det jeg har hørt og lest) hadde hoppet opp på flere personer og forårsaket rift og blåmerke på en person. I følge øyenvitner hadde hunden også hoppet opp på en barnevogn. Politiet var vitne til dette.

Så hevder noen at dommen som medførte avliving var en aldeles feil avgjørelse, og at hunden var fullstendig rettsløs i dette systemet. At dette var normal adferd hos en hund fordi dette var hundens måte å hilse på.

Andre mener at hunden viste en oppførsel som tilsa at den representerte en fare for omgivelsene, og at det helt klart var riktig at den ble avlivet.

Jeg kan kun forholde meg til det jeg har lest og hørt andre har sagt. Jeg sitter ikke med noen fasit.

 

Jeg har aldri eid hund sjøl, men jeg er vant til hunder (elghunder) fra barndom og oppvekst.

 

Her med elghundvalpen Buda.

(Sommeren 1981, da jeg var 18 år.)

 

Jeg opplevde aldri disse hundene som aggressive, sjøl om noen av dem sjølsagt var triveligere og mer godlynte enn andre. Jeg har mange ganger opplevd at hunder har hoppet opp på meg, men det har vært helt harmløst. Det har verken resultert i rifter eller blåmerker.

 

Det finnes aldri noen garanti for at en hund kan bite. Sjøl en høyst normal hund kan reagere med å glefse om den blir tilstrekkelig skremt eller plaget. Det er en naturlig forsvarsmekanisme.

Men…

… en godt dressert hund skal ikke hoppe opp på fremmede dersom de ikke oppmuntrer den til det, eller opptrer truende overfor hunden eller dens eier.

 

Som voksne, oppgående mennesker bør vi være klar over at vi f. eks ikke skal gå bort til fremmede hunder som står bundet. De skal få være i fred. Vi skal ikke gå tett innpå en fremmed hund uten klarsignal fra eieren. Vi skal møte hunden med respekt og på dens premisser. Den skal få lov til å snuse på oss og tydelig vise at den “godkjenner” oss før vi gjør noe aktivt.

Hvis vi overholder disse reglene, skal vi normalt ikke oppleve at en hund hopper opp på oss, eller opptrer aggressivt slik at den påfører oss rifter, bitt eller blåmerker.

 

Skjer det likevel, er det eiers ansvar…

 

…og da KAN det være grunnlag for å vurdere avliving.

 

Så finnes det enkeltpersoner og organisasjoner (som etter mitt syn) er nærmest fanatiske. Det er ikke måte på hvor hardt de kan gå ut i slike saker.

Alle, som mener at det i noen tilfeller er riktig å avlive et dyr, burde lide samme skjebne sjøl, liksom!

 

Alt etter hvilken erfaringsbakgrunn vi har, kan vi enkelte situasjoner tenke veldig svart/hvitt!

 

Jeg opplever innimellom at noen treffer mine “Triggerpunkter”. Da kan jeg fort bruse meg opp og gå i forsvar. Da kan jeg tenke svart/hvitt, og nyansene blir borte.

For jeg har en historie…

Jeg har mine triggere…

Nylig var det en person som sa…

“Jeg tror ikke jeg tør å kødde med deg, Kari, for jeg har sett i aua dine at du kan bli veldig skummel når du blir skikkelig trigget!”.

Ja, jeg har nok fått høre at jeg kan bli “Svart i aua”…

…men det skjer ikke så veldig ofte…

 

Innerst inne er jeg ganske mjuk og sårbar…

Når jeg blir “svart i aua”, kan det like gjerne være et tegn på sårbarhet/frykt som på sinne…

…og slik er det nok for mange tror jeg!

 

Jeg ønsker jo ikke å skremme noen da…

…og jeg VET jo ikke hvordan det oppleves for andre når gnistene nærmest spruter ut av øynene på meg.

 

Jeg er jo bare “litt engasjert”…

 

 

 

 

 

20 kommentarer
    1. Det er dessverre mange uvettuge hundefolk der ute…og mange som ikke skulle hatt hund, eller gått tur med hund…Jeg mener de MÅ ha kontroll på hundene når de går blant folk…Det hørers jo så skummelt ut..og hadde jeg kommet ved siden av henne med mine tre, så hadde hun ikke klart å holde den store hunden…OG det kunne endt ille…for JA…alle hunder kan bite, når de blir redde, utrygge og sinte…og vi kan ikke alltid unngå det…særlig ikke i en bygate med mye folk og biler ol…Kjenner jeg blir så sint….når de utsetter både hund og andre mennesker for dette…

    2. Jeg synes det er bra du er engasjert. Men det er viktig at det ikke blir bare svart/hvitt. Jeg har hatt hunder i over 23 år. Selv om jeg ikke har hund akkurat nå, så låner jeg hunder ofte og jeg trener dem ofte i sosialisering. Men en ting du og jeg er ening i er at det er mange som ikke burde hatt hund og det er mange som burde vurdert størrelsen og hvilken type hund de velger. Jeg anbefaler alle å gå på dressurkurs (mange dressurkurs) med hunden sin, for sin egen del, ikke alltid for hunden sin del. For det er som oftest eieren som må dresseres. Ofte så tenker eierne om hunden sin som et menneske, at de har menneskelige tanker og følelser. Feil, det er et dyr og har de driftene. Eier må være den som er sjefen. Da mener jeg ikke at eier skal få respekt hos hunden gjennom vold, men rett og slett gjennom forsterkere. F.eks lek og godbit. Gjøre hunden trygg. Men husk jeg blir like irritert over folk som kun ser svart/hvitt og ikke vet hvorfor hunden oppfører seg slik. Er dette en omplasseringshund, etc, etc. Det kan være mye som ligger bak. Skal hunden sosialiseres, må den desverre dit det er mennesker

    3. Rita: Du har lang erfaring med hunder, og jeg er enig i mye av det du skriver her. Og ja…det er først og fremst eieren som må dresseres for å lære seg til å takle hunden på best mulig vis. Samtidig tenker jeg at en svært trafikkert handlegate i Oslo på en lørdag formiddag ikke er det rette stedet dersom du skal sosialisere en hund du tilsynelatende ikke har særlig god styring på. Da må ukjente menneskers sikkerhet gå foran.

    4. Toini: Jeg opplever i alle fall deg som ei som har veldig god dressur på hundene sine! 🙂 Å være kjærlig og konsekvent er vel viktige stikkord her. Jeg vil ikke ha hund. Ikke fordi jeg ikke er glad i hunder, men fordi jeg synes det er en for stor forpliktelse for ei enslig dame. Å ha hund tar veldig mye tid, og da må man virkelig VILLE det for å oppleve at ulempene, i form av det å bli bundet, er verdt fordelene ved å ha en trofast, firbent venn!

    5. pensjonistgunna: Takk! Det vil alltid være delte oppfatninger om slikt, men uansett er det eiers ansvar å oppdra/dressere hunden til å fungere godt i samspill med mennesker.

    6. Mye enig i det du sier, men er ikke enig i den formuleringen du har her: “Hvis vi overholder disse reglene, skal vi normalt ikke oppleve at en hund hopper opp på oss, eller opptrer aggressivt slik at den påfører oss rifter, bitt eller blåmerker”. Fordi… At en hund påfører den rifter, eller kanskje til og med et blåmerke er ikke ensbetydende med at den er aggressiv, slik det høres ut i formuleringen din 🙂
      Jeg får til stadighet rifter av hundene mine, fordi mine hunder som absolutt alle andre hunder, har klør. Og ligger man f.eks på gulvet og koser med hunden, eller man leker med hunden, og klørne treffer armen, eller beinet (spesielt hvis man går i kortermet/shorts), så er det null komma niks som skal til for at man får en liten rift. Det betyr så langt i fra at hunden er aggressiv. Da må man i så fall lære seg hva aggressiv er. En hund som hopper er heller ikke ensbetydende med aggressiv. En glad hund hopper. Og hva skjer hvis en hund hopper? Joda. Jeg liker ikke at hunder hopper på meg i det hele tatt, være seg det er en hund på 120 kg, eller en hund på 2 kg. Men, jeg skriker ikke “aggressiv” så fort hunden hopper av den grunn, fordi jeg har brukt mange år på å tilegne meg kunnskap om hunder og veit forskjellen på aggressivitet, lek, glad, redd og skeptisk, bare for å nevne noe 🙂
      Nå så ikke jeg den hendelsen du refererer til her, med den Rottweileren som hoppet og knurret- men jeg veit også det at knurring ikke er ensbetydende med aggressiv. Denne rasen er også kjent for å lage masse lyd, i form av brumming, under lek og når den koser seg. Flekket den tenner der i mot, da blir historien noe annet. Jeg har som sagt ikke sett det du sier, så jeg forsvarer ikke den handlingen uansett. Og jeg er ellers enig med at hvis man har en hund som hopper, eller er “voldsom” på andre måter så er ikke gågaten på en lørdag riktig sted å sosialisere- da velger man andre steder hvor det ikke er fult så mye folk (helst kun med folk man kjenner, slik at man man kan trene 100% på det man må jobbe med, uten at noen blir redde, eller skriker “aggressiv” så fort den snur hodet andre veien enn eieren hadde tenkt), og så utvider man utfordringene i takt med det hunden takler 🙂

    7. en slik hund som dette bør en nok ha litt kontroll på ja,og om hunden måtte ha fotlenker på så var det nok en god grunn for det skulle jeg tro,da er det litt rart å lufte hunden i en handlegate ja ,tror den hunden hadde hatt det bedre i en skog eg ,men jeg er alltid skeptisk på fremmede hunder så jeg rører dem aldrig uten tilatelse

    8. Elevele: Veldig enig i det meste av det du sier – ikke minst det at en hund nødvendigvis ikke er aggressiv fordi om den hopper. Så er vi også enige i det at et fortau fullt av folk i ei trafikkert gate i Oslo ikke er det rette stedet for å sosialisere en diger, vilter hund som har for vane å hoppe opp på vilt fremmede. Jeg så ikke om den flekket tenner, men jeg skvatt av knurrelyden. Skjønte at flere rundt ble skremt av opptrinnet, sjøl om det kanskje, som du sier, langt fra var så dramatisk som det kunne virke. Hvorfor hunden hadde skinner på bakbena vet jeg ikke. Har aldri sett det før! Takk for lærerikt innspill!

    9. fruensvilje.blogg .no: Det var ikke fotlenker, det var skinner som kanskje var der for å korrigere noe? Ikke vet jeg! Uansett var det ikke ok å ta den med til et slikt sted på en lørdag formiddag.

    10. Litt usikker på hva slags skinner du mener? Metall lignende ting? Veit det er flere som bruker noe form for støtte på bakbeina de kan legge “mynt” i for å trene opp bakbeina. Hvis hunden f.eks har dårlig musklatur, eller de bruker bakbeina feil.
      Men hvis den har skinner, som i noe metall-lignende greier så kan det kanskje hende at hunden har operert for et eller annet og slike ting kan jo gi smerter- da burde de i alle fall holde hunden unna slike plasser, tenker jeg :/

    11. Elevele: Det var metallskinner som gikk litt opp på bena. Dette la jeg merke til da jeg så hunden før “opptrinnet”. Sjølsagt umulig å si om det var ubehagelig for hunden.

    12. Aldri hørt om noen som har metallskinner til hund, med mindre den er operert for noe. Merkelige greier :/ Uansett høres det ut som en hund som trenger helt andre arenaer å gå tur på/trenes på. Trist hvis de ikke har kontroll og hunden skulle komme til å skade noen :/

    13. Takk for et viktig innlegg! Selv er jeg egentlig ikke redd for hunder lenger, men misliker at ukjente hunder hopper opp på meg! Høres ikke så greit ut å gå med hund på et sånt sted syns jeg! Mange rare mennesker….. klem <3

    14. Jeg har jo stadig hatt “små”hunder på meg jeg…Og de har både nafset og bitt…Og jeg synes ikke det er greit. Er ikke REDD hunder, men liker ikke når de er på egenhånd liksom…

    15. Siv Svanem: Ja, det kunne virke som de hadde litt dårlig dømmekraft: Om hunden ikke var farlig, så virket adferden skremmende for folk som ikke kjente den.

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg