Nylig leste jeg innlegget:
ER JEG HJERNEVASKET FORDI JEG ER FRISK?
Det er bloggeren bak bloggen “Kampen for å bli frisk” som har skrevet det.
Hun er ikke den eneste som har opplevd at andre med diagnosen ME nærmest har blitt sinte på henne, fordi hun hevder å ha kommet seg ut av tilstanden, blant annet ved hjelp av “Lightening Process”.
Undertegnede har også hatt ME.
I alle fall var jeg syk og utmattet i flere år.
Jeg slet også med angst og depresjon; og hva som var hva vet jeg ikke.
Uansett årsak:
Resultatet var at jeg i perioder var nærmest sengeliggende, lyd – og lyssky. Jeg hadde jevnlig feber, var kvalm, svimmel, hadde pusteproblemer og nesten konstant en følelse av å ha influensa.
Det meste var et…
…ORK!!
I dag har jeg knapt noen av disse symptomene. Jeg har vært tilbake i jobb i flere år. Jeg jobber i 75% stilling. I tillegg tar jeg på meg ekstravakter, slik at jeg på årsbasis har mellom 80 og 90% stilling.
MINST like viktig:
Jeg har et sosialt liv, og gjør ting jeg har LYST til å gjøre!!
Det GÅR an å bli frisk!
Er det ikke DER fokuset bør være?
Er det ikke godt å se og høre at noen har blitt friske??
At det er håp??
Min største frykt da jeg var som sjukest, var nettopp dette :
“Er det slik jeg skal ha det resten av livet?!”
Jeg lette febrilsk etter opplysninger om personer som HADDE blitt friske igjen.
Jeg godtok ikke påstander som :
“ME er noe du har for resten av livet – du blir aldri frisk, lær deg å leve med det!”
Parallelt med dette “dyrket” jeg sjukdommen i form av at jeg snakket enormt mye om plagene mine.
Jeg ringte til andre som var sjuke. I den grad jeg orket det, møtte jeg også andre som var sjuke, og diskuterte symptomer og plager…
…trygdesystemet…
…og mulighetene for å få uføretrygd…
For det var vel DET som måtte bli løsningen…
…var det ikke…?
DEFINITIVT ikke særlig oppbyggende!!!
Heldigvis meldte jeg meg IKKE inn i ME – foreningen.
En forening der man i hovedsak har det til felles at man har en sjukdom…
…er det en bra forening å melde seg inn i ??
Ja, jeg er nok over middels sensitiv. Jeg trenger, blant annet, å kunne trekke meg litt tilbake med jevne mellomrom.
En timeplan som er fullspekket i lang tid framover passer meg dårlig.
Men:
Det handler ikke om at jeg er sjuk! Det handler om at jeg tar hensyn til hva som gjør meg godt, og at jeg bestreber meg på å leve deretter.
Jeg har også blitt mindre opptatt av å være “flink”, og bryr meg ikke lenger så MYE om :
“Hva alle andre gjør”…
… eller “Hva folk vil si!”
I dag opplever jeg hovedsakelig min sensitivitet som noe positivt – altså noe som beriker livet mitt på ulike vis.
Jeg blir stadig tryggere på å sette grenser med tanke på hva jeg er villig til å godta. Parallelt med dette blir mine krav og forventninger til andre mennesker mindre.
Jeg har nemlig hatt lett for å klandre ANDRE…
(“HAN burde ha…HUN burde ha…”)
…men i ENDA større utstrekning har jeg hatt en tendens til å ta på meg skyld og ansvar!
Jeg har hatt ENORMT mye dårlig samvittighet for at jeg ikke har strukket til!!
Jeg har ikke vært BRA nok!
Om noen har sagt:
“Du er visst ei sånn ei som får til det meste du!”
Da har jeg kanskje tenkt:
“Du skulle bare ha visst du…
…for egentlig er jeg bare en stor…
…BLØFF…!
Jeg er ikke ordentlig dyktig til NOE… faktisk!!”
Dette har jeg blitt mye mer klar over, og jeg anerkjenner meg sjøl i mye større utstrekning.
Laaaaangt fra perfekt (heldigvis)…
…men alt i alt er a’ Kari ei sabla bra dame på mange vis, likevel!
Jeg har ikke de samme tendensene til å holde fast ved situasjoner og mennesker som bare tapper meg…
Folk som bare retter pekefingeren mot meg uten samtidig å evne å ta ansvar for egne ord og handlinger…
…dem skygger jeg unna så langt det er mulig…
Er ikke det mulig, så er jeg raskere med å sette foten ned!
Blir jeg avvist, tar jeg det ikke lenger så personlig. Dessuten har jeg sluttet med å være så mye på “Tilbuds – sida” for å tekkes andre.
Jeg gleder meg over å ha kontakt med de som viser at de VIL være sammen med meg/setter pris på mitt selskap…
…framfor å bruke mye energi på å få “innpass” hos de som ikke viser tydelige tegn på at de ønsker å ha en form for kontakt med meg.
Alt dette er med på å holde meg mye friskere!
Karidansen fyller snart 55 år.
Hun har ingen problemer med å gå en tur, eller være normalt aktiv!
Hun er mye sprekere i dag enn da hun var 45, sjøl om hun kan bli litt stiv og støl!
Om du har fått diagnosen ME/ har mistanke om at du har det…
…leser dette…
…og kjenner at du blir sint/provosert:
HVORFOR blir du det?
Opplever du de som har blitt friske som noen bløffmakere?
Har de ikke hatt “Ekte ME” hvis de har blitt friske?
Er det på noen måte skummelt eller truende å høre om at det går an å bli frisk??
I så fall :
HVORFOR???
Det kan kanskje være nyttig å stille disse spørsmålene til seg sjøl?
JEG stilte meg disse spørsmålet da JEG var sjuk, fordi jeg kjente på noe av det samme:
En form for aggresjon hvis noen antydet at mitt tankesett og min personlighet…
…min måte å håndtere omgivelsene på…
…kunne medvirke til at jeg utviklet alle disse kroppslige plagene/ symptomene.
Jeg var jo DØNN sjuk, for svingende!!
Skjønte de ikke det, disse Besserwisserne?!
De kunne ha fått prøve å være i skrotten min i EN hel dag de, (eller kanskje til og med en hel MÅNED) så hadde de kanskje fått et LITE innblikk i hvor JÆVLIG dette var!!!
Jeg var på kurs i “Lightening Process” i 2009.
Jeg hadde ikke så stort utbytte av det den gangen, men det var nok mest på grunn av at jeg ikke var helt klar for å ta tak i meg sjøl.
I tida etter kurset følte jeg meg verre. Jeg ble enda mer fortvilet, for nå hadde jeg jo FORSPILT det siste “halmstrået” jeg hadde??
Jeg KLARTE ikke det som mange andre hadde klart:
Nemlig å nyttiggjøre meg dette verktøyet!
Jeg fikk ikke til DET heller!!
Det er nok flere som har erfart dette, og fått seg en nedtur!
Men : Toget har ikke nødvendigvis gått om du ikke har utbytte av LP!!
Jeg kom meg jo tilbake til en “normal” tilværelse sjøl om jeg ikke ble bedre den gangen!
I dag ser jeg at mye av det som ble presentert hadde noe for seg.
Blant annet at det ble sagt at man ikke HAR ME, men at man GJØR ME.
Ganske provoserende, ikke sant??
Innlegget med denne videoen har jeg delt før, men jeg deler det igjen:
Rett fokus for å bli frisk
Innlegget nedenfor har jeg også delt før. Her skriver jeg om noe som hjalp MEG veldig mye på veien til å bli frisk :
Hjelp til selvhjelp : Linden-metoden
Dette med ME har blitt en liten brannfakkel for meg! Jeg har skrevet MYE om sjukdomsperioden min og om mine tanker rundt dette temaet.
Jeg har flere ganger stilt meg dette spørsmålet :
“Hva er det som gjør at så mange havner i denne grusomme grøfta?”
Det er mange unge mennesker som faller ut av utdanningssystemet og yrkeslivet FØR de i det hele tatt har kommet ordentlig i gang.
Jeg var litt over 30 første gang jeg merket symptomene. Det startet opp rett etter en periode i livet da jeg hadde levd med store utfordringer og mye utrygghet.
Det var nok flere faktorer som til sammen ble for belastende for “Systemet mitt”
Personlig tror jeg at den som klarer å se sin egen rolle i utviklingen av sjukdommen…
…og innser hvor mye det med Tankens Kraft kan ha å bety….
…UTEN samtidig å dømme seg sjøl for det…
.. har mye større forutsetninger for å bli frisk enn den som IKKE evner det.
Ble du sint og provosert nå??
Fikk du lyst til å si meg noen “Sannhetens ord”…?
Rett og slett fortelle den J…. Besserwisser- kjærringa at hun er heeeeeeelt ute på vidda…
…at hun SLETT ikke har hatt sånn ME som DU (eller noen du kjenner) har?
Det er en ærlig sak!
Jeg har jo, som nevnt, kjent på den følelsen sjøl!
Det er nok veldig tungt for noen å se at andre hat fått et fungerende og godt liv til tross for en slik diagnose, når de selv ikke har det. Og så er jeg rimelig sikker på, uten at jeg nå snakker kun om de med ME, at det er folk som ikke vil bli friske, for da har de liksom “ingenting” i livet sitt som “gjør dem til noe” (det var vanskelig å formulere, håper du forstår hva jeg mener).
Jeg har selv en diagnose som ikke er så kul. Det finnes ikke medisiner som “gjør en frisk” og man blir i grunn ikke frisk i fra det- det vil alltid ligge der. Men med forskning kommer kunnskap og det finnes så absolutt tiltak man kan gjøre for å faktisk oppleve å bli “frisk”, selv om man kan ha dårlige dager for det om.
Selv drikker jeg grønnsaker og vitaminer på boks (som jeg kaller det), for å få i meg det jeg ikke får i meg ellers, og jeg har i tillegg endret en god del på kostholdet- det har gjort underverker for meg, selv om jeg enda ikke er “helt frisk”, men herlighet for en forbedring. Jeg har til og med kunne slutte på den ene medisinen som gjorde meg dårligere pga bivirkningene (bivirkningene gav meg nesten ME diagnosen i tillegg, men jeg nektet for alt jeg kunne) uten at jeg har falt tilbake i kjelleren av den grunnen. Betennelsen i kroppen har også blitt bedre etter jeg endret kostholdet drastisk, og selvsagt føler man seg så mye bedre da. Dager jeg orker å gå litt mer tur enn rett ut i grøften med hunden, er også dager som gjør dagen bedre. Det er så mye som spiller inn, men man må på en måte være villig til å prøve, og man må være villig til å ta den tiden det tar- ting fikser seg ikke i løpet av natten, selv om det faktisk har gjort det for noen også med det tiltaket jeg har fulgt 🙂
Så klokt skrevet. Jeg kjenner flere som har hatt ME over mange år og har kommet seg tilbake til livet. Ingen er like og ingen blir syke på lik måte. Ingen blir like friske heller etterpå siers det. Men ingen velger å ligge i senga i måneder for moro skyld.Nei, sykdommen er reel og ille den. Jeg er så glad for at de jeg kjenner klarer dagene og setter pris på livet igjen. Heia for deg Kari som setter ord på det!
jeg tror att vi kan bli friske med mange kroniske lidelser og sykdommer,så jeg blir ikke sint og provosert,jeg synes det er flott att en kan komme tilbake til livet og arbeidslivet eg,men helt ærlig så tror jeg mange liker å være syk,liker å slippe å gå på jobb ,ja liker å skylde på en diagnose,men som du sier,det er ikke en koselig plass å være i :=)
Jeg synes det er bra at du fant din vei ut jeg. Og at fokuset på å bli frisk førte deg dit 🙂 Folk skulle jo egentlig bare bli glad for å se at man kan bli frisk 🙂 KLemmer <3
Flott innlegg..og sikkert en tankevekker for mange…Ja hvorfor bli sint om noen blir bra!? Det må da være alles drøm….og jeg er vare glad for alle jeg hører har blitt bra, eller klarer å leve med sin sykdom. Men det er nok mange som føler at de ikke blir trodd..ikke blir hørt…og de føler da at om noen blir bra, og ikke dem…ja..da må det jo være noe feil..hmmm…ikke lett…Men blir jo feil å ikke bli glad for de som blir bra!
FOR et bra innlegg! Jeg tror veldig på at vi kan “heale” oss selv, med tankens kraft. Og det å ta hensyn til seg selv, kjenne etter hva kroppen behøver, elske seg selv. Det er der vi må være. Du har opplevd det, klart du blir engasjert. Som sagt, et veldig bra innlegg 🙂
Kan jo ikke være annet enn positivt at folk blir bra 🙂 Jeg forbinder meg ikke spesielt med ande med samme diagnose , så jeg har aldri tatt kontakt med ME foreningen eller andre forum for folk med diagnosen..
Fokus på det som er bra er en viktig ting, jeg bruker bloggen min til å “lure”meg selv litt til å få en følelse av at dette ser da ikke så ille ut..Viser heller en bukett roser enn å skrive så mye om hvor dårlig jeg har vært den dagen..
Hva slags “behandling” folk velger er jo opptil hver enkelt..man kan ikke hoppe på alle tilbuda man får..men kjenne etter hva som føles som den riktige veien å gå for seg selv :)) Jeg er jo slik med “alle”ting at jeg bare kan snakke for meg selv, for det er jo med ME som andre sykdommer/plager at selv om det er fellestrekk så er det også mange forskjeller på hvor store plager man har..og hvordan de oppleves :)) Alltid fint å høre om folk som blir friske <3
Jaså så du er er et år eldre en meg du da he he 😉 Gratulere på forskudd Kari, det var utrolig kjekt å bli litt kjent med deg. Og jeg er 100 % enig med deg at fokuset må være å bli så frisk som man kan mesteparten av tiden 🙂
morsmiddag: Ja, hvis du er født i 1964 så er du årgangen etter meg! 😉 Ja, fokus på det friske, det er best!
Anonym: Du er anonym her, men jeg tror jeg vet hvem du er likevel! Bloggen din opplever jeg som veldig positiv og koselig. Sjøl om du nevner at du har dårlige dager, så er det ikke DER hovedfokuset ditt er! <3
Min matgale verden: Tusen takk! Ja, jeg tror vi kan heale oss sjøl ved hjelp av tankens kraft – i alle fall til en viss grad. 🙂
Toini: Det er veldig fort gjort å gå i forsvar når man er sjuk. Sjukdom KAN også være en ubevisst flukt for å slippe unna noe annet ubehagelig – f. eks ansvar eller egne og andres krav.(tror jeg!)
frodith: Takk! <3Jeg husker jo hvordan jeg sjøl reagerte den gangen, så jeg vet at det er forsvarsmekanismer som kan tre i kraft - og da er det fort gjort å reagere med sinne!
fruensvilje.blogg .no: Jeg tror også at mange (av ulike årsaker) gjerne vil slippe å jobbe, men det gjelder på langt nær alle som er sjuke. De FLESTE tror jeg heller vil være i jobb enn å være uføretrygdet.
natheless: Takk! 😀 Jeg tror det går an å bli like frisk som før, og dessuten klokere. Man lærer seg til å leve litt annerledes, og det er mest positivt. Jeg blir jo ikke 20 år igjen uansett, men jeg fungerer jo godt og er i jobb!:)
Elevele: Kostholdet har jo mye å si. “Mat er medisin” og kroppens “Drivstoff”. jeg merker godt hvis jeg har spist mye usunt – f. eks sukker og svinekjøtt. Mjølk og gluten er jeg også litt forsiktig med, men er ikke fanatisk, for fanatisme kan man også bli sjuk av! Bra du har funnet ut noe som gjør deg mye friskere! Jeg tror man ubevisst kan holde fast ved en sjukdomstilstand for å “Slippe” forpliktelser og ansvar.
Ja, sukker og svinekjøtt spesielt merker jeg også effekt av å kutte ut 🙂 Ut nå har jeg jo “sluttet” å drikke Red Bull også, og har heller innført litt smågodt på lørdager for å få en liten balanse der 🙂 Rødt i det hele tatt er ting jeg egentlig bør holde meg unna, så i disse dager prøver jeg å overbevise meg selv om at gul paprika er godt 😛 Og Rema har endelig fått inn gule plommetomater og gule cherry tomater- litt enklere å ikke velge rødt 😀 Prøver også å spise minst mulig gluten, men som du er jeg ikke fantastisk- noe må jeg jo få lov til å “kose” meg med liksom, uten å dø litt i samvittigheten 😛
he he nei husker du ikke at jeg er født i 62 . kom på da vi gikk på tur ned til byen da vi var på kurs i England . Har led og humret godt av det mange ganger!
morsmiddag: Jo, jeg husker at det var noe vi lo av! Men …å turte jeg ikke å si at jeg menet at du var litt eldre enn meg, i tilfelle jeg husket feil! 😉
he he
Elevele: Ja, vi er nødt til å kose oss litt, ellers blir det en trist tilværelse!
Ser nå at jeg ble anonym ja..ikke meninga :)) Men man lærer seg jo å kjenne folk av måten de skriver på .. <3<3
annebe: Ja, kjente deg igjen! 😉