Da jeg var lita fikk, jeg ofte høre at jeg var lik far min……..
En gang var det ei dame som påsto at jeg var :
“Som snytt ut av nesa på’n”!
DET likte jeg fryktelig dårlig…….
For jeg skjønte ikke helt det med likhet……
Jeg trodde at det betydde at jeg så ut som…..
…..en GUTT!!!
En gang gråt jeg mine modige tårer etter at jeg nok en gang hadde fått høre at jeg var SÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅ lik far min.
(Det var om kvelden etter at gjestene hadde dratt, og søstra mi og jeg var oppe på rommet vi delte.)
Til slutt fikk søstra mi nok av survinga :
“Slutt og GRIN!! Han far er da penere enn a’ mor!!!”
DET hjalp…….(Smart storesøster!!)
Bildet av meg ble tatt i Syden i fjor. Da var jeg 53 år……. og noen kilo tyngre enn nå.
Det var kledelig for ansiktet, men ikke for midtpartiet…….
Far var 51 da bildet av ham ble tatt.
Jeg synes det er vanskelig å se likhet mellom meg og andre, men her synes jeg at jeg ser likheta med far og hans familie ganske godt.
Et typisk trekk for mange i den slekta er ganske liten “Tupp – nese” og relativt stor munn med fyldige lepper. Det er tydeligvis et “Dominant gen”, for alle vi tre unga har fått disse trekkene.(Mor har ganske markert nese og smal, liten munn.)
Ser du noen likhetstrekk?
Ja munn og hakepartiet var likt…ja det er klart ikke gøy å høre når man er ung..at man ligner far…hihihi…
Hmmm… øynene og haka igrunn…. lo godt av innlegget – du er best! 🙂
Jepp, jeg ser masse likhetstrekk. Du har øynene hans, munnen, munn/smile-partiet, nesen…Ja, som snytt ut, helt klart. Og det var da en pen mann, ikke noe å skamme seg for det 🙂
dvergpinschere i mitt hjerte: I hvert fall ikke for ei jente! 😉
Margrethe: Takker 😉
frodith: Takk!Jada….men trekk som er fine på en mann er ikke alltid like kjekke på ei dame! 😉