“Når du blir over 60, så blir du nok mer på hugget!”

 

I desember for ett år siden meldte jeg meg inn i “Elitesingles”….

…….og DET til tross for at jeg tidligere hadde skrevet et innlegg om at jeg ALDRI ville melde meg inn på den datingsida!!

 

Er jeg kvalifisert til å kalle meg………”Elitesingle”……….?

 

 

Jeg har tidligere skrevet noen innlegg om mine opplevelser rundt det å være medlem på denne sida :

 

Nettdating : “Ho som tapte….?”

 

Siden mai/juni har jeg vært SVÆRT lite aktiv. Det vil si at jeg ikke har tatt kontakt med noen.

Jeg får e-post med varsel når noen har vært inne på sida mi eller har sendt meg ei melding.

Da går jeg inn på profilen min og sjekker.

Jeg synes det er vanlig høflighet å svare på en henvendelse…….

 

For noen dager siden hadde jeg fått ei melding.

Det var en som skrev :

 

“Damer sier ofte at de er ute etter en mann med humor, men hva nytter det når nordmenn flest ikke skjønner humor?”

 

Jeg skrev tilbake at det med humor var veldig individuelt……………

…….og at ingen hadde rett til å si at en annens humor var dårlig, sjøl om man ikke delte den samme formen for humor. Imidlertid skrev jeg også at jeg trodde det var viktig å være på bølgelengde når det gjaldt humor –  hvis et forhold skulle kunne fungere.

 

Vi hadde en grei dialog, men jeg vet med sikkerhet at jeg ikke ønsker å gå inn i noen ny “Bli kjent”- fase  – akkurat nå – og antagelig ikke på en god stund!

Det koster mye å by på seg sjøl – gang på gang…….

……..og jeg er rett og slett ikke DER nå!

Jeg orker ikke!

 

Jeg syntes derfor det var mest realt å gi beskjed om dette rimelig kjapt………….

…………….i stedet for å starte en flørt som jeg visste ikke ville føre noe sted.

 

Han ga uttrykk for at dette var greit……

…….og at han trodde vi var for ulike.

Dessuten slengte han på et :

 

“Når du blir over 60, så blir du nok mer på hugget!”

 

Så ble det vel en liten skuffelse, og så måtte han slenge litt med leppa………

Den vesle, såre gutten som følte seg avvist…….

 

Kanskje har han blitt avvist en del ganger…………….

……….og så trekker han seg unna med “Verdigheten i behold”…..

……….og en litt krass kommentar!

 

Jeg tror det var slik, for jeg kjenner jo til ei lita jente……….

…..som er bosatt inne i sjelen min……

Hun kan tenke sånne tanker når hun får et “nei” eller føler seg avvist og tilsidesatt på ett eller annet vis.

Vi har så lett for å ta ting personlig!

Hvis vi har blitt avvist noen ganger, kan vi fort begynne å tvile på oss sjøl og vår egen “Verdi”.

 

Mitt medlemsskap i Elitesingles blir ikke fornyet når det utløper i desember, men jeg angrer ikke på at jeg meldte meg inn!

Det har vært en nyttig læringsprosess  –  ikke minst om meg sjøl og mine egne reaksjonsmønstre!

 

 

__________________________________________________________________

 

Jeg fikk nylig høre at jeg “Stilte så mange krav”.

Kanskje gjør jeg det??

Men : Det eneste jeg hadde bedt om akkurat da, var å få beskjed når en avtale måtte brytes.

 

Jeg vet med usvikelig sikkerhet at det er enkelte GRUNNLEGGENDE ting som må være på plass om jeg skal trives, blomstre og klare å by på meg sjøl i en relasjon :

 

Jeg må føle at mannen er…………

…….PÅLITELIG!

 

For eksempel……………….

…..ved at han bestreber seg på å gi meg beskjed hvis avtaler må brytes eller endres.

For meg handler det om respekt, empati og omsorg!

At man i HANDLING viser at man BRYR seg :

 

“Du er viktig for meg – du betyr noe for meg – og jeg ønsker å ta vare på forholdet vårt!”

 

Om jeg blir sittende og vente på en kar som ikke dukker opp til (alle fall omtrent) den tida han har sagt………..

……en mann som heller ikke tar seg bryet med å gi meg beskjed om at han blir vesentlig forsinket eller ikke kommer……..

……og dette viser seg å være et gjentagende mønster hos ham……

……så blir det vanskelig!

 

Det kan alltid være “formildende omstendigheter”.

Et menneske kan stå i noe som er så krevende at vedkommende ikke makter å følge opp løfter og avtaler slik h*n vanligvis ville ha gjort!

Man skal derfor ikke være fullstendig firkantet.

Litt fleksibilitet er ikke å forakte….

Altså : Vise forståelse……..

……. uten dermed å utslette seg sjøl eller “forstå i hjel”!

 

Men……….

……om jeg altså stadig ser at jeg ikke kan “regne med ham” på noen måte.

Det vil si :

At det er et typisk personlighetstrekk hos ham å være veldig ustadig og ustabil når det gjelder avtaler, så er det ikke liv laga for ham og meg!

Da blir jeg utrygg, grublende og masete. 

Det verste i meg kommer fram!

 

Det blir vondt for både ham og meg!!

Jeg kan ikke kreve at en mann fullstendig skal endre personlighet og væremåte for min skyld.

Like lite som han kan kreve det av meg! 

 

I så fall blir det jo en evig “pleasing” – karusell der begge går i frykt for å gjøre “feil”…….

…….. eller for å bli sviktet!

 

Jeg kan bare uttrykke hva som er ALLER viktigst for meg…….

……og så blir det opp til ham :

 

“Take it –  or leave it!”

 

 

Karidansen på Oslo-tur i slutten av september.

 

 

 

6 kommentarer
    1. Så klart skal man være kravstor! Skulle bare mangle sier jeg…vi vil jo ikke ha et problem sammen med en mann..Nei..vi har lov å være kravstore når det står om en å dele livet med…DET mener ihvertfall jeg…så stå på ditt..og som du sier: Det får da være opp til mannen om han respekterer det…lykke til! og jeg tror det er lurt å legge det på vent..så skal du se det plutselig bare dukker opp en…

    2. dvergpinschere i mitt hjerte: Ja, noen ganger det best å bare legge ting på vent……og nå er det nok andre ting enn forhold jeg må prioritere. 🙂

    3. Ikke helt enkelt dette med å finne en partner. Snakket med en i dag som hadde hatt en fire-fem møter med ei, og så hadde hun begynt å snakke om ring…..
      Vi er forskjellige.
      Men ble glad over dette med 60, blir det neste år jeg, så da kan jeg altså bli på “hugget” :D.
      Det er viktig at tingene stemmer med det andre mennesket. Men det er skummelt å tilby det vakreste en har, sine følelser. Uansett, en skal trives…..og mange ganger er det veldig trivelig å bare være aleine. Klem

    4. BforB: Ring etter fire fem møter….Det virker unektelig temmelig panisk. Da hadde jeg nok blitt så skremt at jeg hadde sagt takk og farvel! Ja, kanskje du vil være skikkelig på hugget til neste år. Jeg håper i alle fall at du vil blomstre! Ja, en skal trives i et forhold- Ikke akkurat kreve både dette og hint, men et forhold er jo en forpliktelse som betyr at en må ta hensyn til hverandre på ulike vis – og det må være en slags balanse. 🙂

    5. Atle Lundhaug: Nei ikke SÅ lenge….Det hender nok at jeg kan gå litt i dvale, og så blir jeg noen ganger vekket på en brutal måte….Så innser jeg kanskje at jeg har vært rimelig naiv, og at det er noen mennesker jeg antagelig helst bør la “passere forbi”…..Det KAN gjøre litt vondt med det samme – men om jeg tenker langsiktig så er det trolig til det beste for meg. Sånn er livet.

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg