………da je var lita……
………så vart je frykt’li redd!
Det kom som et støt i magan………
………og det kjentes ut som om je kom tel å tisse på meg…….
………og gjøra i buksen’…….
………på EN gong!!
Je hadde to gjømmesteller…….
Det ene var i klesskøppet…….
…..innpå soverommet…..
…..som je delte me’ syster mi.
Der gjømte je meg………..
……..blant bluser, kjoler og hem’strikke golfjakker………
NESTEN usynli’ vart je der!
Det andre gjømmestelle…….
……var i spiskammerset…….
…….i “Farmorhuset”…….
Lengst inni kroken……
…….bakom kjellernedgangen……..
Der satt je…….
…….godt gjømt……
…….i halvmørkre’……….
Hue mitt kvilte på oppskrubbe’ kner……
…….mens je hørte på den jævne, summende lyden……
…… tå en fryser…….
…….fylt opp med…….
…….forvelle’ grønnsaker, bær og æljkjøtt……..
Je puste inn go’lufta…..
…….tå krydder og småkaker………
Det som var så rart……..
……..det var………..
……..at ENDA så fine gjømmesteller je hadde……..
……..så var det STØTT…….
……..noen som fant meg!
A’ Astrid (storesøstra mi) og je på plen’ framma “Farmorhuset”…..
…….sammarn 1964……..(Bror min er nok fottograf!)
Om du ser framma nasatippen åt søstra mi………
……. så ser du “Sanitæranlegget” ; hell utedassen som det gjenne blir kalt……
……..som et “Utskøtt me’ møne”……
……..på den raue låven!
Herlig innlegg:)) ønsker deg en fin kveld:))
ja barn kan bli redde ,men det såg koselig ut ved farmorhuset også da :)) god hukommelse har du,min barndom er mesta vekkviska ta minne
Så koselig bilde! jeg hadde også gjemmesteder…for jeg ble også redd når noen var sinte..men tror nok alle viste hvor jeg var også…hihihih
Godt og viktig med gjømmesteder når det blåste litt hardt…… du skriver så herlig – jeg nikoser meg! 🙂
å bli redd er en del av vår oppveksten synes jeg 🙂
så bra bildet 🙂
Margrethe: Tuen takk! Av og til trenger vi noen “Gjømmesteller” . De kan være både konkrete og abstrakte. Når jeg går i “Bobla” mi så er det et abstrakt gjemmested! 🙂
dvergpinschere i mitt hjerte: Det blir nesten som de aller minste unga – som tror de er gjemt bare de holder henda foran fjeset! 🙂
fruensvilje: Det kan være mange årsaker til at barndom er visket ut. Det kan for eksempel være en beskyttelse i det. Jeg er glad for at min barndom var såpass trygg at jeg hovedsakelig har gode minner! 🙂
stavangerinmyheart: Tusen takk! 🙂
milan: Takk! Ingen unngår vel å kjenne på frykt i blant. Det er en del av følelsesregisteret – men noen får en nesten utålelig porsjon med fryktfremkallende episoder – og det er ikke bra. Jeg hadde heldigvis en overveiende god barndom! 🙂