Den Ensomme Ulven……og om å trekke seg inn i “bobla” si!

 

Innlegget nedenfor er LITT inspirert av DETTE innlegget til bloggvenn Frodith!

DEM og OSS…eller bare VI…

 

 

MÅ vi tilhøre en gruppe – ha noen å identifisere oss med? “VI synes” “VI mener” ……??

Innebærer dette i så fall at vi “må” være motstandere av noe annet som ikke passer inn i “regelverket” til den gruppen vi regner oss som en del av??? 

Eller……….

……tåler vi å være litt “Frittstående” – gå litt “På tvers av” – uten at det er ensbetydende med at vi er “Identitetsløse værhaner???

Kan vi klare å stå alene –  uten alltid å måtte gjemme oss bak at noen mener “Det samme som meg” ???

 

 

På mange måter var jeg “En Ensom Ulv”  da jeg var barn. 


Jeg vokste opp med mange voksne rundt meg. Jeg hadde ikke så stor tilgang på jevnaldrende lekekamerater før jeg begynte på skolen.

Litt sær og veslevoksen var jeg nok – og samtidig veldig naiv og troskyldig.

Det var vel egentlig først da jeg kom på videregående (Gymnaset som det het i “Gamle Dager”) at jeg fikk flere venninner, og ble med i en venninnegjeng!

Det var veldig koselig, og jeg blomstret!

Tida på videregående er derfor ei tid som jeg minnes med glede!!

Venninnegjengen i “Triangelparken” i Elverum våren 1982.

(Da var jeg “Russ”!)

 

Et par av de som er med på dette bildet, var jeg veldig nær venninne med.

Den ene av dem er jeg “Facebook” – venn med i dag.

Ellers har jeg ingen kontakt med noen av dem;  men vi hadde maaaaaange fine stunder!!!

 

 

Samtidig med at jeg syntes det var kjempegodt å ha venninner, kjente jeg på behovet for å tusle litt alene – for det var jeg så vant til!

Det er jo noen som tilsynelatende er slike at de MÅ “Gå i følge med noen” støtt………

(………. til og med på DO!!!)

 

 

Da jeg nylig var på Arthur Findlay College, kjente jeg veldig på et behov for å være “Inne i bobla” mi i pausene. Det var så intenst på forelesningene – med øvelser som krevde stor konsentrasjon og tilstedeværelse.

Jeg sa fra om dette til romkameraten allerede den første dagen.

Likevel fikk jeg noen tilbakemeldinger om at jeg var lite sosial, og at den andre følte at hun ikke kunne være på rommet når hun ville.

Selvfølgelig kunne hun det – hun hadde jo like stor rett til å være der som meg!! 

Det var bare det at jeg trengte aksept for at jeg ikke orket å være sosial hele tida!

Det er litt vondt – når man sier i fra på forhånd  – og så blir det likevel et ømt og sårt punkt og en følelse at man er avvisende og “seg sjøl nok”! 

(Vi hadde mange koselige og lattermilde stunder, men jeg hadde nok et større behov for å roe ned og være i “Bobla mi” enn hun hadde!)

 

 

“Tårnene” på Arthur Findlay ……..

…….. knipset i ei rolig kveldsstund – mens jeg tuslet for meg sjøl og fordøyde dagens inntrykk!

 

De menneskene det er aller mest behagelig å være sammen med – er de man er så trygg på at det er en gjensidig følelse av at det er greit å si i fra at man har behov for å være litt i “bobla si”! I slike tilfeller er det INGEN som føler seg avvist eller “dårlig likt” om den andre fordyper seg i sitt eget.

“Den Go’e stønna” med full gjensidig oppmerksomhet er gull verdt!

“Den Go’e Stønna”

 

DET er også muligheten for “Hver sin boble” – stunder – enten det gjelder et kjæreste-forhold eller en venne-relasjon!

 

Vi mennesker er forskjellige.

Noen har lite behov for “Boble”-tid.

Andre er helt avhengige av det.


Jeg tilhører så absolutt sistnevnte gruppe, sjøl om jeg kan kose meg glugg i hjel sammen med mennesker jeg er på bølgelengde med!!

 

Jeg har feiret både julekveld og nyttårskveld alene.

Noen gir uttrykk for at de synes det høres forskrekkelig stusselig ut.

 

For meg har det vært helt greit.

 

Den første nyttårskvelden jeg feiret alene………….

……… var rett etter at jeg ble separert.

Akkurat DEN kvelden var litt tårevåt………

……..DET må jeg innrømme.

 

Men ….. etter at jeg hadde prøvd det EN gang, (og sett at det ikke var verdens undergang)……

…….ja;  så har jeg ikke hatt noen som helst slags panikk for å være alene på sånne kvelder!! 

 

Arkivbilde fra min første julekveld alene…….

God plass rundt bordet –  kan jeg vel trygt si!!

 

Helt alene var jeg forresten ikke – jeg hadde jo katta mi!!

 

Det er en SVAKHET ved det å være Ensom Ulv…..

Blir det for mye av det, evner man ikke å samarbeide med andre – man kan fort bli egoistisk , ensporet – og “seg sjøl nok”.

 

MEN :

Det er også en STYRKE ved det å være Ensom Ulv : 

Man tør å gå sine egne veier – kanskje være en som fører an og viser at man ikke trenger å være “En sau i flokken” –  eller en som bare gjør det som (h*n tror) “Blir forventet”.

 

 

10 kommentarer
    1. Akkurat sånn som deg har jeg det også. :o) Jeg er enebarn og vokste opp med voksne rundt meg, og lærte å klare meg selv. Jeg trivdes ikke i noen gruppe, fordi jeg likte ikke å gjøre ting/mene som alle andre. Nå synes jeg også det er godt å være litt alene iblant og ikke omgås andre hele tiden, for det blir litt slitsomt.

    2. Hanne Beate: Ja, det er godt å være litt alene i blant – eller sammen med folk som synes det er greit å være i samme rom – uten å snakke eller gjøre noe sammen absolutt hele tida! 🙂

    3. Jeg skjønner deg godt for jeg liker også best å “bestemme selv” når jeg ønsker å være sosial og ikke.. Som jeg har sagt før er jeg og bestevenninna mi like der så det går veldig greit.. Men har ei annen venninne som nok ønsker mer kontakt enn det jeg gjør..men jeg holder igjen og prøver å drøye møtene..hehe.. ( jeg er nok litt mer redd for å si det direkte enn det du er ) … Jeg liker å snakke for meg selv , og har ofte likt å være på det “svakeste”laget.. da slipper jeg å synes synd på “motparten”… <3<3

    4. Deilig med litt bobler innimellom…Jeg har også noen gode venner jeg kan holde helt kjeft med i lange tider..Men de har jeg kjent en stund. Sjelden jeg får til med nye folk 😉

    5. jeg liker også å være litt i min boble,jeg stortrives ilag med andre og går som regel godt ilag med dei fleste,men å være litt alene innimellom gjør bare godt :))

    6. selv om vi alle er forskjellige, jeg tror at alle av oss trenger begge to, og det er bare et sporsmål hvor mye hver av oss trenger en og hvor mye annen ting 😉
      ingen kan bli på scenen hele tiden, men kan ikke bli i en kjeller hele tiden også 😉

    7. annebe: Det er leit å bli avvist og det er også leit å avvise. Jeg tåler mye bedre å bli avvist etter at jeg sjøl ble flinkere til å redusere omgang med mennesker som jeg opplevde som “Tappende”. Det er ikke “feil” med noen – det er bare at det ikke er alle vi har like god kjemi med. 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg