Novelle : “Bryllupsgjesten”…..

 

Hun satte seg i bilen for å legge ut på kjøreturen…..

Ca tre timer ville det ta, hvis hun unngikk å rote seg bort på veien og havne uttafor allfarvei….slik hun hadde så sørgelig  lett for å gjøre.

Hun var jo ikke kjent – hadde aldri vært der……

…..men FRAM skulle hun!

 

Det var HAN som først hadde antydet det…….

…..at hun skulle møte opp i kirka på Den Store Dagen.

 

Først hadde hun trodd at han bare fleipet…….

…for DET gikk jo ikke an!

 

Noe slikt ville vel være å gjøre noe som de aller fleste ville ha karakterisert som :

 “Høyst Upassende”!

Hun KUNNE rett og slett ikke gjøre noe så vanvittig!

 

Eller………

 

,,,,,,,,KUNNE hun….?

 

 

Så skjedde det som ofte skjedde i hennes verden…..

Ting fikk modnes…….

Det som først var utenkelig…….

……ble til et “kanskje”…??

 

Noe……

…..som igjen medførte at hun begynte å undersøke mulighetene for at hun kunne få det til.

 

Hun ordnet barnevakt…….

…………..og innså at hun var i ferd med å realisere galskapen!!

 

For :


Hun ville så gjerne overraske og glede………

 

…….HAM!!!

 

 

Dagen opprant med strålende sol….

 

Hun våknet tidlig……….

…………..med sommerfugler i magen!

 

Kjøreturen gikk greit, og hun fant fram til kirka uten store problemer.

 

Hun parkerte et stykke unna – vel vitende om at hun var en “Ubuden Gjest”.

HAN var den eneste hun kjente……

Hun hadde så vidt hilst på den voksne sønnen hans EN gang, men sønnen trodde bare hun var en bekjent av faren……

 

 

Pulsen var rimelig høy da hun kom inn i kirka og satte seg på en av de bakerste benkene….

Hun hadde pyntet seg med et beige skjørt, og en lys genser. Over skuldrene hadde hun et sjal. Det blonde håret hadde hun satt opp med en enkel kam.

 

Da hun fikk se sønnen hans komme nedover midtgangen, sammen med en middelaldrende kvinne, trodde hun at hjertet hennes skulle stoppe å slå.

Hun så likheten mellom ham og kvinnen og forsto at det måtte være …….

 

……..HENNE!!

 

Hun så ned – var livredd for at sønnen skulle kjenne henne igjen.

Lettelsen var stor da hun skjønte at han ikke dro kjensel på henne.

 

Hun la merke til at kvinnen så på henne med et undrende blikk……..

Hun møtte blikket i et raskt sekund før hun så til siden…..

 

Hva i alle dager var det hun hadde begitt seg ut på???

 

Det var like før bruden og hennes far skulle gjøre sin entre…….

Alle bryllupsgjestene hadde funnet sine respektive plasser, og hun slapp unna flere undrende og nysgjerrige blikk der hun satt……..

 

Så var tida inne :

Døra åpnet seg….

I og med at hun satt på en av de aller bakerste benkene, så hun dem ikke før de kom inn i rommet.

 

HAN gikk på den siden som var nærmest henne.

Hun var ikke sikker på om han hadde registrert at hun var der………

……..men så la hun merke til trekningen over ansiktet hans….

Han rykket til, nesten umerkelig…….

 

 

Da han kom nedover kirkegulvet, etter at vielsen var over, møttes blikkene dere i brøkdelen av et sekund………

Hun så at han var glad for at hun var der…..

Det var nok for henne……….

…….og VERDT ubehaget hun nettopp hadde følt på!

 

Hun hadde tenkt å snike seg ubemerket vekk da hun kom ut fra kirka…….

Skrekkslagen forsto hun så at dette ikke var mulig……

Det ville virke ytterst påfallende om hun bare stakk ut av køen av gratulerende gjester…….

 

Hun ble nødt til å hilse på både brud, brudgom…………

………….og brudeparets foreldre…………

 

Bruden bøyde seg fram mot henne med et spørrende blikk……

“Jeg er en bekjent av faren din!” hørte hun seg selv si……

 

Så hilste hun på HAM…..

Han smilte varmt mot henne; virket glad –  og langt fra pinlig berørt……

 

Til slutt måtte hun hilse på kvinnen sto ved siden av ham. 

 

Hun kjente på ubehag og frykt………

…….og samtidig…….

…….medfølelse og sympati!!

 

Kvinnen virket forsiktig og beskjeden……nærmest litt unnselig…..

“Jeg er en bekjent av mannen din. Jeg er på et kurs like i nærheten her nå i helga – og så fant ut at jeg ville overvære vielsen!”

 

Løgnen kom helt naturlig………

……en høyst nødvendig nødløgn……….

 

Etterpå skyndte hun seg tilbake til bilen. Da hun hadde begynt å kjøre, hørte hun mobilen ringe – gang på gang.

Hun tok den ikke…….

 

Etter en stund sjekket hun hvem som hadde ringt….

Det var HAM!

Han hadde lagt igjen beskjed på svareren hennes.

Han ville hilse på henne ennå en gang…… sjølsagt i smug.

DET fikk hun seg ikke til.

Dessuten regnet hun med at det uansett var for sent, i og med at det hadde gått minst en halv time siden beskjeden ble lagt igjen……..

 

 

Da hun ett år senere hadde avsluttet forholdet……………

……..tenkte hun……

……..at av ALT det gale hun hadde vært med på i de to årene det hadde vart……

……..så var det DETTE som tok kaka!!

 

Hvordan KUNNE hun??

 

Hadde hun fått høre om andre kvinner som hadde gjort noe tilsvarende, så hadde hun stemplet dem som skruppeløse, umoralske……og FULLSTENDIG uten skam!!

Men der og da……..

……..hadde hun bare ønsket å glede HAM.

Vise at hun var villig til å gå gjennom ild og vann for ham!!

 

Det hadde vært en smertefull, men ytterst lærerik prosess……….

Hun lovet seg sjøl at det var første og siste gang hun skulle gå inn i rollen som………

…….Den Andre Kvinnen……..

________________________________________________________________________

 

Jeg velger ganske ofte å skrive om egne opplevelser i novelleform, for å skape en slags “Distanse”, men jeg gidder ikke en gang å LATE som om dette ikke er sjølopplevd.

(For ordens skyld : Dette er ganske mange år siden, og jeg har ikke hatt noen form for kontakt med denne mannen etter at det endelige bruddet var et faktum.)

 

Jeg vet at han skilte lag med kona kort tid etter at jeg sa “Takk for følget”. Jeg håper hun har fått et godt liv i etterkant. Jeg UNNER henne det av hele mitt hjerte. Hun hadde brukt store deler av sitt voksne liv sammen med  denne super- egoisten og ofret mye for ham og hans yrkes – karriere.

 

Jeg lot meg bare utnytte i to år!!

 

Hva er det med oss damer (og sikkert også en del menn) som gjør at vi går inn i forhold som hovedsakelig bare er SKIT og elendighet???

 

I årenes løp har jeg snakket med mange medsøstre, som jeg har opplevd som høyst oppegående og sympatiske damer…..

Men – i likhet med meg –  har de gått i noen dype grøfter………….

………..og vasset i gjørme til over knea………..

………..og vel så det!

 

Det har dreid seg om både elskerinne- roller og rollen som “Hjelpeløst offer i armene på en premie-psykopat”……….for å nevne noe………

Det som har virket SÅ romantisk og flott i starten har vist seg å være ei gedigen felle……..

Felles for alle oss som havner i slikt, er nok at vi er litt naive, troskyldige og “trengende”.

Kvinner og menn “i nød” er gjerne det.

 

Når vi tror at vi “må” ha noen for å bli lykkelige, så er vi villige til å svelge ganske store kameler…….

 

Men….en dag setter kanskje en av kamelene seg på tvers i halsen…….

…..og da er det bare om å gjøre å få gulpet den opp…………….

…..før man blir aldeles kvalt av vemmelse og sjølforakt!!

 

Så gjeldet det ikke å miste trua på at man faktisk ER i stand til å finne noen som man kan får det bra med…..

 

Vi utvikler oss hele tida…….

…….og gamle, dårlige mønstre er det heldigvis mulig å komme seg ut av……

 

Vi greier det nok……..

…….med litt øvelse!!!

 

 

Bittelitt naiv og troskyldig kanskje???

 

Her med en av parykkene jeg prøvde under fordypningshelga med Anne Brenneng.

Jeg trenger å bli litt mer “Blå”.

Det vil si :  Litt mer strukturert og ryddig.

 

Jeg er ganske “Gul” – det vil si nokså kreativ og vimsete (men ikke utpreget ansvarsløs a la : “Ta livet som det faller seg –  og drit i resten!”) som også er en “Gul” egenskap.)

 

Dessuten er jeg ganske “Grønn” – det vil si følsom, bløthjertet…………….

………og passe dumsnill!

(Under den reserverte, strikse fasaden min!)

 

Denne “fargekombinasjonen” forklarer kanskje det meste??

 

 

 

8 kommentarer
    1. For det første var det både driv og nerve i fortellingen din. Den var ikke “gitt” før en var framme ved slutten. Syns den var bra skrevet.
      Vi skal ha med oss forskjellig i “sekken” vår. Der gir vel både lærdom og erfaring. Ønsket om kjærligheten er et rent ønske, som kan føre til at en går seg vill i det som ikke er riktig. Men en vakker dag sitter en med den i hånden, bokstavelig talt. Og har alt det fine i seg som du skrev i et innlegg tidligere.
      Og at du er både gul og grønn….og egentlig ganske fargerik egentlig, ser vi. Og at du har et varmt hjerte greier du ikke skjule, til tross for fasaden du ikler deg med av og til :)))).

    2. Novella var veldig fin, og man kunne leve seg inn i situasjonen … Som du sier gjorde du det for å glede ham, og slike ting er det nok flere en deg som har gjort .. Men bra det virker som du har blitt flinkere til å ta hensyn til dine behov nå…Man må vel ha litt av alle fargene, men du må muligens ta frem den blå litt oftere..hehe.. (utifra det du selv forteller )

    3. en spesiell novelle det må jeg si,tenkte litt på en selvopplevd hendelse,men tenkte det måtte være feil,så var det ikke feil alikavel :)) men du er vist stadig under læring og det gamle ,det som har vært for mange år siden forsvinner sakte me sikkert ut av ditt liv :)) og ja jeg tror det finnes en god mann eller kvinne for oss alee,en som en kan stole helt og holdent på :)) ha en fin dag

    4. Flott skrevet..som en novelle…men samtidig trist..for det må være helt forferdelig og være den andre…noe jeg aldri har prøvd…Kjærlighet er ikke enkelt..og noen ganger tar man feil valg..Godt du kom deg ut av det….

    5. dvergpinschere i mitt hjerte: Noen ganger er man i faser da man lettere “roter” det til for seg. Jeg var i en skilsmisseprosess og hadde det tøft da jeg rotet meg opp i dette. Ikke noe som frister til gjentagelse. Det som starter med løgn og bedrag har lett for å ende dårlig.

    6. fruensvilje: Utroskap er ikke særlig “lækkert”. Jeg har aldri vært noen “Utro sjarmøse” sjøl, men jeg gikk altså i baret og godtok å være “Den Andre” ei god stund. 😛 Masse lærdom i det!! 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg