Mora mi er yngst av sju søsken, og den eneste gjenlevende i flokken.

Tante Gunhild var den eldste av de tre søstrene.

 

Da hun giftet seg, flyttet hun til Røros.

Hun og mannen fikk etter hvert fem sønner.

 

De opplevde en veldig stor sorg da den yngste døde av leukemi, bare fem år gammel.

I dagene etterpå fikk de sjølsagt masse blomster…….

……nesten mer enn de hadde plass til.

 

Tante Gunhild var ei sterk, raus dame med et uvanlig stort hjerte…..

…….praktisk og rasjonell var hun også.

Hun tok med seg de fleste av blomstene og dekorasjonene og leverte dem på sjukehjemmet, slik at de som bodde der skulle få glede av dem……..

 

Da jeg ble konfirmert, fikk jeg en gullmedaljong i gave fra tante Gunhild og onkel Johan.

Det var den eneste medaljongen jeg fikk, og det ene av to gullsmykker.

Jeg verdsatte nok ikke gaven så mye den gangen.

En 15-åring er ikke så opptatt av gullmedaljonger eller smykker.

I alle fall var ikke jeg det.

 

Jeg har vel aldri vært noen typisk smykkedame, men de siste åra har jeg begynt å bruke litt mer av det.

Da går det helst enkle ting i emalje, eller glass/stein/keramikk, og gjerne med lærreim.

 

Selfie med gullmedaljong…….

 

Krimskramsen til venstre i bildet kjøpte jeg på et supermarked i Arizona høsten 2014. Den kostet ca 120 kr.

Venninna, som jeg var i følge med, sa at hun sjelden hadde sett noen være så fornøyd som meg da jeg kom drassende med den! Det er en sånn uro som skal henge ute, men den bråker så vanvittig om det blåser, at da ville jeg nok ha fått klage fra husvertene.

Derfor har jeg den i gangen.

 

 

Nærbilde av medaljongen. Den er både vakker og utsøkt!

 

Noen vil vel si at det er PASSE naivt å legge ut bilder av gullsmykket sitt på nett…….

Nå er det ikke så mye gull og glitter å hente hos meg…..

Ingen veldig dyre malerier heller….

Jeg har ganske enkel smak, og jeg kan ha mer sansen for et loppisfunn til 50 kr enn et maleri til 5000 kr.

Det blir ikke nødvendigvis en varmere og koseligere atmosfære i et hjem fordi om det er fullt av  “statussymboler”…….

 

……..snarere tvert i mot!

 

Kanskje jeg skal ha på meg medaljongen i morgen? 

Den passer nok fint til antrekket, med både “gullsandaler” og “gullveske”……

 

Det er jo en viktig familiebegivenhet, og da er det fint å ha på seg et minne om ei varm og godhjertet tante………