Karidansen kommer ut fra badet.

Foran speilet på rommet står romkameraten (fresk og frittalende type av arten nordlænning) og “fjonger” seg.

Nå har det vært en del prat om dobesøk og feriemage…

Det er rart med det, når man kommer på et nytt sted – og det attpåtil skjer mye som er nytt og spennende!

Magen kan fort slå litt krøll på seg –  på både den ene og den andre måten.

 

Da Karidansen blir spurt om det finnes muligheter for å speile seg bak……….

………… så kobler hun det litt sånn direkte til alt dobesøk – pratet……

 

Først bare måper hun…….

Så stuper hun opp i senga –  og blir liggende der og gapskratte…………….

Nordlændingen snur seg og står der som et eneste spørsmålstegn :

“Ka du flire av?”

Karidansen : “Du er nå jammen meg ganske rætt fram, men SÅ rætt fram trudde je itte  at du var!”

Nordlændingen :

Du e’ fæl tel å messførrstå – og du flire nu ut av AILT!!

Æ meinte jo at æ ville sjå kossjen HÅRET mitt såg ut bak!

(Nå kan jo DET også misforstås hvis man legger vrangviljen til, men denne gangen skjønte Karidansen at nordlændingen IKKE mente å være fresk i replikken!)

 

Det er avslappende å dele rom me’ nordlændingen. Her er det NESTEN ikke noe som er tabu eller flaut, og jeg trenger ikke være redd for at hun ikke sier i fra om det er noe hun ikke synes om. (Hun er romslig, så det skal mye til at jeg får på pukkelen!)

Jeg kan også trygt si i fra når nordlændingen er talatrengt om kvelden …….

…………og jeg vil lese blogginnlegg eller sove!

 

Jeg spurte om det var greit at noen tok bilde av oss ved frokostbordet, slik at jeg kunne illustrere blogginnlegget.

Først var nordlændingen skeptisk : “Æ bli’ aillti’ så fæl på bilda!”

Karidansen : “Det gjør itt’no, førr je er støtt fin på bilder, så da går det opp i opp!”

 

 Vel………

 

Jeg skulle ØNSKE at jeg kunne si at jeg gjorde det med vilje, men……..

 

Jeg skulle bare sveipe over tanngarden så jeg ikke skulle ha matrester mellom tenna…….

…….og så ble det slik…….

Dette var et bedre bilde………..

……………av Knoll og Tott på tur!

 

Nå burde jeg sjølsagt ha redigert bort tallerkenen med matrestene.

Dessuten magapølsa mi som velter over bukselinninga når jeg sitter slik; men dette er et utsnitt av virkeligheten slik den var…………

……..akkurat der og da!

 

Alt trenger ikke å pyntes på………..

……….. sjøl om det er greit å “Pynte litt på sannheten” noen ganger!