Reisefeberen begynner å gjøre seg gjeldende…… (Og et gjensyn med et innlegg fra starten av min “Bloggkarriere”)

 

Jeg har jobbet mye nå i juli……

Derfor har jeg nesten ikke hatt tid til å tenke på at jeg snart skal ut og reise…..

Nå er det bare ei lita uke igjen til jeg reiser til London og Arthur Findlay Spiritual College!!

For et par dager siden, sjekket jeg at passet mitt lå der jeg trodde……

Ellers har jeg ikke forberedt noe…..

 

Jeg jobber fram til torsdag kveld klokka 22.

Så har jeg fri på fredag……..

…….og lørdag morgen setter jeg meg på toget til Gardermoen!!

Der skal jeg møte bloggvenninne “Lillasjel”.

 

Hun har vært der før, og det var hun som gjorde meg oppmerksom på dette stedet!

Jeg har aldri møtt “Lillasjel” ansikt til ansikt, men vi har snakket i telefonen.

Jeg har fått fly – sete rett ved siden av henne på turen til England…..

 

Forventning…..forventning!

Det er en sånn ILENDE, FRYDEFULL følelse……

 

Jeg sto på kjøkkenet i kveld og fikk den følelsen…..

Da måtte jeg holde pusten, knytte nevene og si “iiiiiiiiiiiiiiii” i ren fryd!!

(Enda jeg er 54 år)

 

Omtrent den samme følelsen hadde jeg da jeg var lita………….

…….det var Lille Julaften……….

…….og jeg satt i trappa i bare nattkjolen og ønsket så VELDIG at jeg kunne hoppe over natta…………

…….og  at det snart ble julekvelden!!

 


Søstra mi leser tegneserier med stor innlevelse for to av søskenbarna våre og meg……..

…….en gang i romjula for nærmere femti år siden.

(Legg merke til at søster og jeg har like strikkejakker og lik sveis. Både jakkene og sveisene var mors verk!)
 

Mor og far fortalte ikke alltid meg om spennende begivenheter som skulle skje, for jeg ble så forstyrret, spent og urolig…..

Jeg sprang på do og tisset i ett kjør, og maste om hvor lang tid det var igjen til vi skulle reise………….

………… eller til det kom besøk –  eller hva det nå var som skulle skje……

Jeg var nok ganske slitsom å forholde seg til for de voksne………….

…………når spenningen tok helt av!!

Jeg husker at jeg nesten ble litt sint hvis det morsomme/spennende kom veldig bardus på meg…………..

………… for på den måten ble jeg jo snytt for mye av forventningen!!

Den var (og er) jo halve moroa, sjøl om den NESTEN gjorde vondt!!

 

Jeg vet ikke eksakt hva som skal skje på Arthur Findlay……

……men jeg har lest litt om det på bloggen til “Lillasjel” tidligere.

Jeg er veldig nysgjerrig av meg, men hvis det er noe jeg ikke føler for å delta på, så skal jeg si fra…..

For eksempel…….

……. så er jeg veldig skeptisk til det med å “Kontakte den andre siden”.  

DET vet jeg ikke om jeg vil være med på; men OM det blir et tema, så får jeg se an hvor det bærer hen før jeg avviser det helt.

 

Da jeg slet som verst med angst var jeg veldig søkende…….

(Da sa jeg ikke mye “Iiiiiiiiii” av ren fryd og forventning, skal jeg love, for jeg gikk med et press i brystet og en klump i magen nærmest hele tida –  og trodde at jeg aldri skulle bli glad igjen!)

Jeg kontaktet mange såkalte “Alternative behandlere”! 

Noen var renhårige, realistiske og ryddige………

…….mens andre opptrådte litt mer “Tvilsomt” –  etter mitt syn!

 

 

 

Sjølutnevnte Guruer og Terapeut-avhengighet

I en periode av livet slet jeg veldig.

Jeg var full av angst og uro. Samtidig følte jeg på en ekstrem utmattelse og en dyp tristhet. Jeg var redd for det meste, og var ikke i stand til å se lys i tunnelen.

Ettersom årene gikk, ble jeg mer og mer desperat. Var det slik jeg skulle ha det resten av livet??

I denne perioden oppsøkte jeg mange, ulike behandlere, både innenfor skolemedisinen og innenfor det alternative – uten at det resulterte i noen vesentlig bedring.

Det er heller ikke å forvente, så lenge en lever i den troen at ANDRE skal gi en fasiten for ens eget liv……….

I disse årene var jeg veldig sårbar og lett påvirkelig. Sånt er skummelt! Treffer en på de rette (Les : gale) personene, kan en bli grovt utnyttet og manipulert.

Jeg traff på enkelte personer som jeg, i etterkant, har tenkt på som Sjølutnevnte Guruer. Jeg stolte blindt på det de sa, og fulgte slavisk rådene de ga meg. Dette til tross for at jeg, flere ganger, opplevde at de kunne si ting som over hodet ikke var i tråd med det de tidligere hadde anbefalt.

Jeg trengte nemlig så inderlig noe eller noen å tro på! Derfor tillot jeg meg sjøl å bli avhengig av disse personene og deres råd og veiledning.

Jeg hadde utviklet det som populært blir kalt for terapeut – avhengighet……..

 

Jeg har gått på en del kurs innenfor det alternative. Jeg har innredet et rom der jeg, innimellom, tar i mot folk til massasje.

For noen år siden opplevde jeg, ved ett tilfelle, at en person sa at jeg hadde reddet vedkommendes liv……..(Vedkommende var svært deprimert.)

Jeg opplevde dette som skremmende. Jeg følte at N.N. hadde utviklet et slags avhengighetsforhold til meg, og det ønsket jeg slett ikke. Jeg hadde tvert i mot prøvd å holde N.N. litt på avstand fordi det ble for intenst og slitsomt. Jeg gjenkjente også min egen adferd i fra den perioden da jeg var desperat –  og løp fra den ene behandleren til den andre.

Denne opplevelsen gjorde sitt til at jeg lot være å tilby massasje i en lengre periode.

Jeg følte meg rett og slett ikke klar for å takle det; eller sette de grensene jeg var nødt til å sette hvis jeg skulle holde på med det.

Den som opphøyer seg sjøl til å være guru for noen, har latt egoet og behovet for å føle seg betydningsfull, ta overhånd. Vedkommende er gjerne uimottagelig for andres syn på diverse saker, og har alltid rett! Om slike personer blir konfrontert med det de holder på med, vil de enten argumentere i mot, eller bli fullstendig tause og trekke seg unna.

Jeg ønsker ikke å opptre som guru for noen andre. Jeg kan kun være “guru” for meg sjøl.  Jeg kan gjerne lytte til det andre har å si. Det kan godt være at noen har verdifulle råd å gi meg. Det er imidlertid jeg som må ta stilling til om jeg vil følge disse rådene.

Som behandler/terapeut skal en vokte seg vel for å skape urealistiske forventninger om hva en kan utrette for klienten.

Uansett profesjon skal en vise ydmykhet i forhold til faget sitt.

 


(Bilde fra nettet)

 

10 kommentarer
    1. Iiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiii
      Ja, det er så viktig å lære seg å finne svarene selv. Jeg bruker å si at jeg kommer gjerne med gode råd ut fra egen erfaring, men gjør gjerne det motsatte av det jeg sier 🙂
      Jeg holder på å vaske klær nå så jeg skal få pakket dem igjen 🙂 håper vi får fint vær 🙂

    2. Mariann Sæther Tokle: Iiiiiiiiiiiii!! Jeg så på yr før i kveld. Ser ut til at det blir dårligere vær I London enn her, men vi blir vel mye innendørs. Jeg skal begynne å forberede meg på tirsdag, for da har jeg en fridag!! 🙂

    3. Det er jo så viktig å glede seg! Det er mye av turen..syns jeg…trist å lese om hvordan du hadde det..men sååå koselig å se og merke at du har kommet over det!! Blir en spennende tur!! Gled deg masse og rop ut IIIIII…

    4. Min matgale verden: Tusen takk – og god tur til deg også! Ja, jeg komme nok til å dele litt, men det kan hende det blir først i etterkant, for det er visst veldig tregt nett der. Vet ikke om jeg tar med pc’en, og det er kronglete å blogge via mobil. Jeg har foreløpig ikke nettbrett.

    5. dvergpinschere i mitt hjerte: Ja, forventning betyr mye. Ja, det kommer nok referat – i alle fall i etterkant! Ja, jeg har det veldig bra i dag, og merker sjelden noe til angsten – i alle fall ikke slik at det preger hverdagen min mer!

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg