“Mor, nå ler du dænna fake’a latter’n som du ler når du egent’li er sint!”
Det var en av unga mine som konfronterte meg på denne måten en gang for noen år tilbake.
Jeg ble litt sur, mye på grunn av at jeg innså at det stemte……..
Jeg dekket over sinnet mitt ved å prøve å være litt “kul”…………..
………..og servere en krampaktig, hard latter!
Grunnen til at jeg gjorde det DEN gangen……………..
………….var at den av unga som konfronterte meg………….
………….hadde besøk av en jevnaldrende.
Når man har gjester, så er man gjerne litt mer forsiktig med å vise fram…………..
………….GØRRA si!!
Jeg er jo en flittig “Kursdeltager” – i alle fall i perioder.
Mange av kursene jeg deltar på, er lagt opp slik at det er rom for å “dele”.
Det vil si : Å komme med tanker, betraktninger, erfaringer…….
…………og FØLELSER rundt et tema!
Jeg har lagt merke til at mange ofte LER når de forteller om det som er/har vært ekstra tøft eller følelsesladet.
Det kan være litt slitsomt å høre på, for det er ikke samsvar mellom det som blir sagt og MÅTEN det blir sagt på.
Da får jeg lyst til å si som avkommet mitt :
“Slutt med dænna fake’a latter’n!”
Men – jeg gjør det jo ikke……….
For DET ville være det samme som å tråkke stygt på et menneske som trolig trenger latteren som en form for beskyttelse!
Kanskje deler vedkommende noe som er så personlig og følelsesladet at han/hun bare så VIDT klarer å si det?
Da blir latteren en “nødvendig” maske!
Jeg kan nok fortsatt le en “fake’a” latter i blant.
En latter som dekker over sinne, nervøsitet…………..
………eller smerte!
Men – ikke så ofte som før!
Jeg har blitt modigere, tryggere og sterkere.
Derfor har jeg ikke lenger så stort behov for å gjemme meg bak………
……..en kunstig latter………
Dette bildet har jeg vist før. Her er Karidansen ca 25 år gammel!
Her er det snakk om EKTE gapskratt!
Ikke all latter som passer inn nei.. litt usikker på hva jeg selv gjør, skal prøve å legge merke til det..hehe.. (eller kanskje jeg ikke skulle le nå..haha.. ) Moro å reflektere litt :)) Ønsker deg en fin morgendag <3 Nydelig bilde av deg , med ekte glede i fjeset :))
Ja det er en stiv latter..det er nok et “skalkeskjul” som jeg kaller det…Men blir nok ofte gjennomskuet ja… Unger enser sånt fort…
Ja, litt beskyttelse synes jeg vi alle må få lov å ha. Hudløs er farlig når man åpner opp om andre ting, så skjønner godt man vil ha litt å gjemme seg bak.
Veldig sant dette – og måtte tenke litt over hva jeg selv gjør…. tror nok jeg gjør det ja…:)) Så dette skal jeg tenke på , eller være bevisst på fremover. Vel, prøve da… Ha en flott søndag.
Ja, det er sant. Noen ganger er det et valg å le isteder for å begynne å gråte. Kommer det noen tårer med latteren, så virker det ikke så utgivende om følelsene inne i et menneske. Man ler så man gråter, og det er noe annet enn å skrike av fortvilelse. Det blir ikke så avslørende. Men det passer nok slett ikke å le i alle anledninger.
natheless: Nei, noen ganger blir det malplassert! Men – det er ofte ikke langt mellom latter og tårer. 🙂
stavangerinmyheart: Øve , øve , jevnt og trutt……….Det er viktig å være bevisst , men ikke dømme seg sjøl om en merker at en ikke klarer å være helt “Ekte”! 🙂
frodith: Ja, noen ganger koster det for mye å åpne opp helt, så da må vi tillate oss å beskytte oss litt! 🙂
dvergpinschere i mitt hjerte: Ja , unger gjennomskuer slikt. Vi voksne også – hvis vi våger å kjenne etter! 🙂
annebe: Moro å reflektere over, ja. Samtidig unngå å bli alt for sjølkritisk. Vi er da “bare” mennesker, og ingen er komplette! 🙂
heh ikke sikker hva kan jeg kloke si på det, men tydeligvis at alle har noen årsak for å le, da de ler. antakelig at de fleste folk liker litt mer at andre ser i dem en morsomt og lystig person enn feks. en grumpy person. og dette er fornuftig på noen måten 🙂