Katter til glede …..og besvær…….

 

Det kom opp et “Tilbakeblikk” på facebook her om dagen…..

Denne “annonsen” skrev jeg etter at jeg hadde observert at katta hadde vært utsatt for noe som jeg vil karakterisere som en voldtekt ute på verandaen.

 

Til alle katteelskere i Veldre og omegn :

Om et par måneder er det svært sannsynlig at det blir født et kull med utrolig sjarmerende og lynende intelligente kattunger i Veldrebygda. Den vordende mor er en yndig , lettbent, kosete og kvikk liten skapning. Faren til kattungene har bare blitt observert i korte glimt – og da virket han kanskje litt snever og ensporet….

Uansett så teller miljø like mye som arv – og det er mor Violetta som kommer til å ha hovedansvaret med hensyn til oppdragergjerningen……

Dette blir sannsynligvis den eneste sjansen dere får til å skaffe dere kattunge med slike fantastiske gener – så følg med utover våren! Violettas Matmor vil holde dere løpende orientert om den videre utviklingen i saken……

 

 

Nå hører det med til historien at dette endte tragisk, for de fem kattungene ble født litt for tidlig. De døde i tur og orden i løpet av den første leveuka……….

Kattemor var bare ett år gammel og slett ikke moden for oppgaven……

Dessuten hadde hun nesten ikke mjølk til ungene sine.

Sjøl om vi ikke hadde ønsket at hun skulle få kattunger, ble det gråt og tenners gnidsel hver gang det gikk galt med en kattunge. Vi prøvde å redde den siste kattungen ved å mate ham med kattemjølkerstatning.

Jeg kalte ham “Napoleon”, for han var jo en liten kriger.

Det så lovende ut, men kattemor drepte ham til slutt! Naturen kan være brutal. Når dyra aner at det ikke er liv laga, så gjør de kort prosess!!  

Jeg lot henne få et kull året etter, så hun skulle få en sjanse til å rette opp det dårlige inntrykket!

(Før hun ble kastrert).

Da var hun en fantastisk mamma!

Dessverre omkom hun brått etter et brutalt møte med ei slåmaskin ca ett år etter at hun fikk det siste kullet.


Violetta!
 

 

Jeg vet at i alle fall en av ungene hennes lever i beste velgående, for “Medusa” bor hos min niese og hennes samboer.

 

Aria!! (Violettas datter!)

Ellen Grini sitt bilde.

Medusa. (Violettas datter!) (Dette bildet har dattera mi tatt!)

 

9 kommentarer
    1. Ja, det der kjenner jeg igjen. Vi hadde flere katter da jeg var liten, og kattunger. Men det var ikke lett når det skjedde sånt som du forteller. Husker en gang som kattemammen kom til oss med en bitteliten ihelbitt unge. Vi hadde sett at naboen hannkatt hadde gjort kort prosess. Mammaen la ungen foran oss og håpet vel vi kunne gjøre noe, men det gikk jo ikke. Men heldigvis gikk det som regel veldig bra!

    2. Det var noen spesielt vakre katter dette her da! :o) Men ja, det er ikke alltid bare lykke og glede med å ha dyr. Husker jeg hadde hamstere da jeg var jente, de fikk jo unger i hytt og pine. men skrekkelig mange av dem ble spist av mora.

    3. ja… dette er naturen og naturlige prosesser, noen skal få en sjanse for å leve og noen annen skal ikke få, har vært og vil være i framtida

    4. Uff..fikk et ekkelt bilde av kattens møte med slåmarskinen…:-( så godt det kom noen nydelige kattungebilder etterpå….. ja naturen er brutal..men real..for det er jo bedre at det går fort om det ikke er liv laga..Katten din var super søt!! og det var kattungene også!

    5. så nydelige kattepuser da ) husker vi også hadde ei katte som fikk sine første kattunger,dei døde alle som en ,etterpå ble kattemora påkjørt av en bil.Det er jo trist når det ender slik,men den sommeren hadde vi 22 katter i vår eie,med smått og stort,vi endte opp med å beholde en hannpus og han ble kastrert ,og levde lykkelig i nesten 16 år før sykdom tok ham.

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg