Hun gikk med nølende skritt mot kafeen……….
……..for hva var det som ventet henne….?
Hun var tjue minutter for tidlig ute……….
Hun hadde nemlig vært livredd for å komme for sent til dette møtet……
Hun kjente ham igjen med det samme……..
…….sjøl om hun bare hadde sett ham på et fotografi……
Han satt der – på en benk rett utenfor kafeen……..
……… med ansiktet vendt bort fra henne…….
En mørkhåret, slank og ungdommelig mann……..
Hun gikk nærmere……..
“Hei!”
Han snudde seg mot henne……..
Smilte forsiktig…….
Hun fikk et lett håndtrykk…….
……..og en liten klem…….
“Vi er visst tidlig ute begge to!”
Et par milde, brune øyne møtte hennes blå blikk……
Han hadde kjøpt seg en Cappuchino.
Mønsteret i kaffen dannet………………….
………. et hjerte………..
Hun gikk inn og bestilte en kopp svart kaffe…….
“Fikk du kaffen med en gang?”
Han kikket spørrende opp på henne da hun kom ut igjen.
“Ja, jeg bestilte ikke akkurat noe veldig avansert!”, sa hun……..
……med et lite smil……
Hun merket en skyhet….og en sårbarhet hos ham……..
Det var akkurat som om hele mannen omga seg med……..
……..en forsiktig og litt nølende energi!
Det gjorde henne godt!
Her var ingen pågåenhet………
…….ingen krampaktige sjarmørtakter……..
Han ga uttrykk for en viss skepsis……
………til det å møtes på denne måten.
Han ønsket seg i første omgang
………en turkamerat.
Han mente at det måtte ta tid å bli kjent………
…………og han hadde det absolutt ikke travelt!
Hun sa seg enig…………
….. og kjente på en enorm lettelse!
De skiltes etter en time……..
Ingen løfter ble gitt…….
Ingen avtaler ble inngått……
“Vi vet jo om hverandre”, sa han.
“Ja! Kanskje vi snakkes”, sa hun.
“Og hvis ikke, er DET også greit!”
Øynene hennes møtte et varmt blikk………
“Takk!”……sa han.
Så skiltes de…….
Hun kjente at det var akkurat DETTE hun hadde trengt i dag.
Hun hadde møtt en mann som uttrykte mye av det samme som hun kjente på sjøl……
Frykt for store omveltninger…………………..
……..og hastverk……….
……..inn i tosomheten!
“Kanskje var dette første og siste gangen vi møttes!” tenkte hun……….
“Men……….
……uansett var det helt riktig……..
……for oss begge……..
……akkurat i dag!!”
“Blåveisen blømer i gråbleke vårer……………”
Ja det hørtes ut som et stille og rolig møte..et behagelig vesen fikk jeg inntrykk av..ihvertfall sånn du beskrev..så oste det trygg og godhet.. ja, ting får skje, om det skjer…eller ikke…Ha en god kveld!
en vakker novelle,skulle gjerne vist om dei møttes igjen )
Litt usikker på resultatet, men jeg tror begge hadde et fint møte.
dvergpinschere i mitt hjerte: 🙂
fruensvilje: Så seier soga intet om…….tida vil vise! 🙂
suttung: “Hun” syntes det! 😉
Så koselig novelle, det hørtes ut som et flott treff 🙂 Klem <3
uavhengig av om skal de se hverandre igjen, en ting er sikkert, de skal bære et fint øyeblikk i sine minner 😉
milan: Ja! 😉
frodith: Tusen takk! 😀