Det var mor som sa dette til meg – en gang mens jeg var i tenårene……
Jeg trodde at hun og far ikke hadde skjønt det…..
Jeg trodde at jeg klarte å lure dem……….
For : Jeg spiste minimalt.
Frokosten besto gjerne av ei halv brødskive med cottage cheese…….
På skolen spiste jeg det samme + kanskje et eple……….
Jeg spiste ganske normalt til middag…….
……..for da satt jeg jo som regel sammen med resten av familien.
Av og til sprakk jeg helt – og så spiste jeg uhemmet……….
……..fordi jeg var så sulten og slapp…….
……..og godtesjuk………
……..men DET skjedde kanskje bare en gang i uka…………
Jeg prøvde aldri å stikke fingeren i halsen for å kaste opp igjen, når jeg overspiste.
Jeg bare SKJEMTES…….
…….og ANGRET!
HVER morgen veide jeg meg – etter at jeg hadde vært på do…….
Jeg jublet når vekta viste at jeg hadde gått ned…….
…….og kjørte et ENDA strammere regime hvis den hadde stått stille……..
Jeg fylte opp magen med vann, og klarte å overbevise meg sjøl om at jeg ble “Mett” av å drikke kaffe!
INGEN skulle få rope “FETA” etter MEG mer!!!!
Jeg nøt kommentarer som :
“Jammen har du blitt slankere, Kari!”
Jeg ble aldri veldig tynn……..
Jeg gikk bare fra å være små – lubben til å bli slank!
Det som stoppet meg fra å fortsette med galskapen, var at jeg mistet mensen.
Det var nok ikke fordi jeg ble så tynn, men fordi vekttapet kom så brått.
Sju – åtte kilo vekttap i løpet av et par måneder er mye for en 16 – 17 -åring.
(Som bare var litt overvektig i utgangspunktet!)
Da mensen forsvant, ble jeg redd…….
For tenk om jeg hadde ødelagt meg, slik at jeg ikke kunne få unger!!!
“Sjutton år tror jag visst att jag var…….”
Jeg ble bare slank – ikke mager!
Gjennom livet har vekta mi gått en del opp og ned.
Jeg har både vært lubben……..
…….og temmelig mager.
Da jeg slet som verst med angst, ble jeg mager.
Jeg fikk stadig kommentarer om at jeg måtte legge på meg og at jeg var “Skranglete”.
Men : Jeg KLARTE ikke å legge på meg!!!
For det ene mistet jeg matlysta……
For det andre trodde jeg at det var veldig mange matvarer jeg ikke tålte.
Når nervene slår klikk, så får det også stor innvirkning på fordøyelsen………..
Det betyr ikke nødvendigvis at man absolutt ikke tåler en bestemt matvare…….
…….men jeg vet at jeg ikke bør spise mye hvete – eller store mengder mjølkeprodukter!
Vi skal tenke oss om før vi kommenterer andres utseende – på en måte som kan oppfattes som negativ!
Det kan dessverre få store konsekvenser!
Ei ung jente som sliter med dårlig sjølbilde, som er perfeksjonist…….
……..og har et stort behov for å være “flink” og ha kontroll :
Ei sånn jente kan fort TRO at veien til Lykkeland ligger i det å være sylslank………….
Det KAN ende med…….
……..KATASTROFE!!!
Ja det er skummelt..og folk kommenterer jo uten å tenke seg om..men har man noe problemer med mat, så blir det feil uansett..Jeg har aldri hatt problemer med mat..men var farlig tynn når jeg var ung..men spiste som en hest..og var ikke noe bullemi eller noe..jeg hadde bare en enorm forbrenning..jeg var så tynn at jeg syns det var ubehagelig..for andre fikk pupper..men ikke jeg..hofter og rompe..borte..ble kalt stankelben og tyttebæra.. mor sa alltid at bare vent..til du blir 30 år..da kommer kiloene..og det gjorde de…hihih..så nå sliter jeg med å holde kiloene på et sunt nivå..og innenefor slik at jeg slipper å kjøpe nye klær! Er ikke lett..verken å være for tynn,eller for tykk! Må være fælt og gå å tenke på det hele tiden..
Jeg drev litt med det samme da jeg var 14…trodde at å være TYNN var det beste…Men på et tidspunkt skjønte jeg selv hva jeg drev med, og jeg visste at dette var jo på vei til å bli det vi snakket om ANDRE gjorde…Så sluttet jeg med tullet, og spiste vanlig 🙂
Bra du tar opp dette. Men det er ikke bare viktig å ta tak i dette med ubetenksomme kommentarer. Det er også viktig å “vaksinere” døtrene sine mot denslags. Ved å fortelle dem hvor fantastiske de er osv. Det gjør jeg mye av! 🙂 Hilsen stolt pappa til 16-årig datter.
snuskelasken: Ja, som foreldre kan vi gjøre mye for å motvirke sånt. Jeg kan dessverre ikke si meg fri for å ha kommet med “uheldige” kommentarer til dattera mi – blant annet om å være mer i fysisk aktivitet! Kanskje er det EKSTRA viktig for døtre å få anerkjennelse fra far?
frodith: Bra vi kom oss ut av det – begge to FØR det ble helt galt! 🙂
dvergpinschere i mitt hjerte: Ja, som regel kommer det noen kilo med åra – og i ditt tilfelle var jo det bra. 🙂
du kommer inn på et viktig tema her,desverre er det mange unge som er i denne situasjonen her,og ikke alle er like flinke som du var og stoppet i tide
Det var viktige og sanne ord! Viktig å sette slikt fokus 🙂
Haha HELT riktig! Far er SVÆRT viktig for døtre. For sønner og! Så FAR er en utrolig viktig person!!! 😀 😀 😀
Derfor det er gøy å gå HELT opp i denne oppgaven. Som jeg gjør nå. Ferdig med å jage etter skjørt nå. KUN unger nå. Kjempegøy! 🙂 Livet er MYE mer spennende som god far enn mislykket skjørtejeger!! 😀 😀 😀
snuskelasken: Sjølsagt er far viktig – både for sønner og døtre – akkurat som mor! Så gjelder det også å slippe passe mye taket når ungene blir voksne og vil leve sine liv – kanskje med egen familie. Da må mor og far leve sine liv – både for å slippe avkommet fri og for å ta vare på seg sjøl igjen. Vi skal jo ikke leve GJENNOM andre heller! 🙂
Margrethe: Takk! Ja, det er det! 🙂
fruensvilje: Nei, det er fort gjort å bli helt hekta! Da har det utviklet seg til en alvorlig psykisk lidelse! 🙂
Kanskje det. Mor slipper taket her mens far fester sitt grep. Jeg tror på asymmetri. Da får barna noe konstant. Jeg tror ikke mor og far skal slippe taket samtidig.
Jeg satt mest og drakk øl da mor kjørte til og fra trening. Nå er mor ute og flyr og jeg gjør alt. Funker fantastisk.
snuskelasken: Rollebytte………. Bra det ble hennes tur, men håper hun ikke har begynt å drikke øl til stadighet. Har jo en viss forståelse for at hun fikk nok hvis det var slik du beskriver. 😉
Nei, det er rollebytte. Men ikke fullstendig symmetri. Hun bruker friheten sin på sin måte slik jeg brukte den på min. Men nå er det natta. Takk for praten!
Jeg mistet jo matlysten, og gikk ned 24 kilo. Nå har jeg klart å jobbe på meg igjen noen av de kiloene, men skulle gjerne bevart den slanke vekten. Det er nok nyttesløst, når man har anlegg, og helseproblemer hvor et av symptomene er dårlig fordøyelse.
Jeg får være fornøyd som jeg er. Helsa kommer først, uansett.
Vi er flotte som vi er alle sammen. Enten vi er magre, slanke, lubne eller ganske store. Og for en som sliter med å legge på seg, er det jo like ille å høre kommentarer om at man er for tynn. Så alt i alt, sånt burde ikke noen føle at de har noe med.
…ikke alltid men det ofteste er barna/tenåringer de som er det meste sårbare på “ille kommentarer” og også de er de så det meste angreper sine kolleger på skolen og andre steder.
Jeg er glad for at alt gikk ok med deg (uten alvorlige konsekvenser)
Eva: Det gjelder å finne en balanse. Jeg ønsker å ha en vekten jeg har nå eller litt mindre. Det er så godt å føle seg lettere og det er lettere å få klær som sitter pent! Men : Det er ikke om å gjøre å være så tynn i vår alder. Heller fem kilo over enn fem kilo under “idealvekta”. 🙂
milan: Takk! Nei, ingen alvorlige konsekvenser. Ja, vi er nok ekstra sårbare i tenårene! 🙂