Episoden nedenfor fant sted for lenge siden. Kanskje så langt tilbake som under 2. verdenskrig.
Det var i alle fall før moren min flyttet hjemmefra.
En mørk vinterkveld er min mormor ute og går. Hun har på seg mørk, lang kåpe.
Mens mormor går der, skimter hun en skikkelse foran seg.
Plutselig snur skikkelsen seg, skvetter skikkelig, og roper :
“Den Sorte Dame!”
Så legger skikkelsen på sprang! Mormor gjenkjenner personen og roper :
“M…….(kvinnens navn) Det er bære meg – det er a’ Olea!
Det hjelper ikke. Kvinnen er vettskremt! Ikke bare har hun møtt på Den Sorte Dame…….
Damen utgir seg jammen for å være “A’ Olea” også…….
Denne episoden lo min mormor godt av i etterkant……
…… men der og da syntes hun jo det var litt leit at en annen person hadde blitt så skremt!
Ungdomsbilde av mormor Olea. Her er hun antagelig i begynnelsen av 20-årene.
Jeg synes hun var en vakker kvinne, og hun var både sterk og “rakrygget”!
Hun var utdannet lærer og praktiserte som “Lærerinne” i noen år før hun flyttet til Risberget, giftet seg og ble “gardkjerring”.
Hun tok på seg vikarjobb som lærer ved grendeskola også etter at hun hadde fått barn.
Hun fikk sju barn, og min mor er den yngste. (Og eneste gjenlevende av søsknene.)
Ser ut som en flott dame mormoren din ja..ikke så veldig skummel..hehe.. :)) Husker det var noe snakk om “Den sorte dame” da jeg var barn også…
En vakker historie 🙂 Inneholdt jo både dramatikk og et snev romantikk. 🙂 Jeg fikk bare lære mine besteforeldre på min mors side å kjenne. Slekta på min fars side har jeg ikke så mye kjennskap til 🙂
he he ,en festlig historie å gjemme i minneboken ) og ja din mormor var en svært vakker kvinne
Morsomme ting å tenke tilbake på..hihih. Ser ut som en flott dame!
annebe: Skuta til Kaptein Sabeltann heter vel også “Den Sorte Dame”? Ja, mormor var flott på flere måter. 🙂
dedicat: Det handler om en følelse av å ha “røtter”. Jeg tror den blir viktigere for oss jo eldre vi blir! Det er sikkert litt rart ikke å ha særlig mye kjennskap til fars familie, men slik ble det, og man må akseptere det man ikke kan endre.
fruensvilje: Takk! Ja, et morsomt minne som min mor har fortalt meg! 🙂
dvergpinschere i mitt hjerte: Ja, det var hun…og humoristisk var hun også! Det trengte hun å være, for hun opplevde mye som nok var ganske belastende. 🙂
Artig historie sånn i ettertid men det var nok en ikke så kjekk opplevelse for damen. Nydelig bilde av en flott ung dame
Så koselig å høre noen historier fra GAMLE-dager 🙂 Fine og staselige damene før. Likner min mormor 🙂 De var nok litt mer lettskremte før, tror du ikke. Ute i mørket og langt fra ANDRE folk…Nå er det jo folk overalt man kan rope på 😀
Bevares, hun må ha vært lettskremt…, for din mormor var jo en flott dame.
Jammen bra gjort å få 7 barn, må være sterk for den jobben…..
tepausen.blogg.no: Takk! :)Nei, der og da var det ikke moro for henne som ble skremt!
frodith: Ja, “mørten” kan være skummel, den! Tror det var mer overtro før, men vi er vel litt overtroiske nå også! Jeg tror at det er mer mellom himmel og jord enn vi aner, men jeg tror ikke “Spøkelser” er farlige. 🙂
maiken: Ja, men det tok nå på for mange også. Jeg kunne aldri ha tenkt meg å bære fram sju unger! Takk for at vi har bedre muligheter til å unngå å bli uønsket gravide i dag!
Hehe, morsomt 🙂
Mariann: 🙂
Uffameg….. ja, noen blir fortere skremt enn andre….. men en morsom historie er det jammen! <3
Margrethe Hjertaas: Ja, håper den vettskremte også klarte å le av det etter hvert! 🙂
Husker venninnene mine var vettskremte for den sorte dame, men jeg reagerte ikke på det. Tror de hadde sett en skikkelig skummel film på kino??? Artig historie du fortalte da, men blir man redd så blir man. Ha en vakker dag! 🙂
natheless: Takk! Ja, blir man skikkelig redd, så kobles fornuften gjerne ut 😉
Så nydelig bilde av mormor Olea 🙂 Jeg har en kusine som heter Olea – oppkalt etter vår felles farmor som hette Olivia <3
Morsomt historie!
Etdiktomdagen: Takk! Mormor likte ikke navnet sitt – men jeg synes det er kjempefint! 🙂