Ei å komme hjem til…….og omsorgsfella……

 

Jeg har hørt en del menn si akkurat dette…..At de vil ha “Ei å komme hjem til!”

Jeg har også hørt noen av de mannlige bøndene i “Jakten på Kjærligheten” si det –  når programlederen har spurt dem om hva de ønsker/forventer……

 

I steinalderen var mennene ute på jakt og fiske , mens kvinnene samlet planteføde og passet bålet……. og hjemmet.

Menn har også dratt på vikingtokt og reist til sjøs…..

Det er menn som først blir utkalt til å delta i krig…..

…..mens kvinnene har blitt hjemme….og “Holdt familien sammen”:

 

I nyere tid har fangst og fiske blitt erstattet av jobb og lønnsinntekt.

Jakt og fiske er nå mer en hobby enn en helt nødvendig matauk……

 

Og så endrer mønsteret seg…….

For nå er kvinnene også på “jakt”….

Skal begge “jakte”, må begge også “samle” og stulle og stelle…..

 

Hos yngre par tror jeg at denne arbeidsfordelingen har begynt å gå seg til…….

……men for min generasjon, og for de som er eldre enn meg henger det mye igjen av det gamle kjønnsrollemønsteret!

 

Jeg har gått i “Omsorgsfella” så det holder. Det var jo mor som tok seg av det aller meste av det huslige; og også det praktiske med oss unga da jeg var lita……..

Og hun har vært min “rollemodell”!

Og han jeg var gift med – var jo også vant til at arbeidsfordelinga var slik……kona inne og mannen ute.

…….men mødrene våre hadde ikke jobb utenom heimen….I TILLEGG.

De hadde jo en mer tungvint husmorhverdag, med færre tekniske hjelpemidler…..

…….. men de slapp å gå så mye etter klokka, og de hadde flere timer disponible til å gjøre husarbeid.

 

For meg skar det seg…..når jeg skulle ha bort i mot full stilling utenfor hjemmet , det aller meste av husarbeidet  – i tillegg til at hovedbiten av den daglige oppfølginga med unga falt på meg…

Jeg ble sjuk…..

…..skikkelig sjuk……

…..i mange år!!

I de travleste årene var eneste tida på døgnet jeg hadde alene…………….. den tida jeg satt i bilen og kjørte til og fra jobb……

Ellers var det fullt kjør hele dagen! Jeg hadde ikke tid og overskudd til å gjøre noe på egenhånd…….

……..altså bare være…..

……..a’ Kari!

 

Nå var det jo en del andre belastninger, som helt klart gjorde sitt til at jeg “stupte” (flere ganger) – men man tåler ikke så mye ekstra når strikken er tøyd langt i fra før!

 

Jeg har hørt om flere tilfeller der godt voksne mennesker har vært kjærester i noen år…..og så har mannen stilt ultimatum :

– Enten flytter vi sammen, ellers så er det slutt !

 I noen tilfeller har det blitt samboerforhold ut av det – i andre tilfeller har dama nektet!

Jeg har også opplevd at menn har begynt å antyde samboerskap – sjøl om jeg har sagt det helt fra starten – at jeg er skeptisk!

Etter en stund har det gått opp for meg at den som har gitt uttrykk for at det er greit å bo hver for seg…….innerst inne har tenkt :

“Hun skifter nok mening etter hvert!….

……….og da blir det vanskelig!

Et samboerforhold som har startet med en “trussel”- har ikke fått den beste starten…..

………..tenker jeg!

 

Hvorfor er det menn som tilsynelatende er de ivrigste på å flytte sammen med kjæresten………på sine eldre dager?

Jeg tror det henger sammen med dette – at mange eldre menn vokste opp med en mor som var “Husmor”……

…..og det ER jo unektelig koselig å ha ei “Mor” som kan stulle å stelle for seg…….(Det synes jo vi jenter også!)

…..men så vil ikke vi damene……

Vi vil ikke bare være “Ei å komme hjem til!”….

Vi vil, i større utstrekning, ha vårt eget, og føle oss fri……

Hvorfor??

Fordi vi ser at fordelene med å ha en “gammeldags” kar som “Vil ha ei å komme hjem til”……

………er færre enn….

………ulempene!

 

(Ja, jeg har skrevet om dette før – med en litt annen vinkling!)

 


Jeg like å pynte….tenne lys……. og lage god mat………

…..det er den “Morsomste” delen av “Husarbeidet”!


Dagens “Husmorgjerning” ….

Bare koselig…….for nå har jeg tid!!

 

 

 

18 kommentarer
    1. Ja du får nå sagt det du karidansen:) Her var det mye klokt:) Den engelen din der var helt nydelig forresten:) Også så flink husmor du har vært i dag:) Ønsker deg en fortsatt fin kveld:) Søte kloke deg:)

    2. 🙂
      Ja, dette kjenner jeg meg igjen i 🙂 Og det er ikke bare de godt voksne som tenker slik…. Men mest de…. Jeg er i et ganske nytt vennskap…. ikke forhold… kan ikke kalle det den ennå…… men det har allerede blitt nevnt samboerskap og alt som følger med…. og mine varsellamper uler allerede og jeg har satt foten ned for å bli godt kjent – være venner og finne på ting sammen og ha det gøy…… jeg trenger min alenetid men det er dermed ikke sagt at jeg alltid vil ha det slik, men til en begynnelse er det slik 🙂
      ja det er ikke enkelt – og når en må stelle hus – ha full jobb og ta seg av barna og det som hører til der, da stuper en til slutt……….
      Så herlige rundstykker!! Det skal jeg ta og bake en av dagene nå 🙂 Alltid godt med rundstykker.
      Ha en flott kveld videre 🙂

    3. etdiktomdagen: Tusen takk! Ja, bra at du har vært tydelig!! Det er jo den feilen vi gjør at vi ikke våger å være det! Når vi står støtt alene så går vi ikke så lett i “Føye-seg-grøfta” for vi er ikke så redde for ikke å “Ha noen”! Så ta deg tid du! Man presser ingen til samboerskap – for er man glad i noen så er man fornøyd med å bo hver for seg! Noe annet er det når man er ung, og kanskje skal stifte familie sammen! 😀

    4. Selv om jeg er mann og godt innafor den generasjonen du snakker om, så har jeg ikke noen problemer med å kjenne meg igjen i det du beskriver. Jeg har jo hatt jobb og interesser som har medført mye reising, så mye hjemme ble overlatt til henne. Men heldigvis så tok jeg tak i så mye av det huslige som var mulig. Så jeg tror ikke jeg har noe å skjemmes over. Og våre to sønner har lært å ta ansvar i hjemmene sine.. og det gjør de til fulle 🙂 Men det er så bra at du setter ord på sånne ting.. for jeg ser litt av hvert jeg også 🙂 Ha en fin dag og helg _)

    5. Du har nok rett i det du skriver ja og det må nok en generasjon til før menn ikke bare tenker på ei å komme hjem til :)) selv har jeg en mann som kommer hjem til meg 🙂 og jeg synes det er koselig men så er vi jo litt forskjellige vi kvinner også

    6. dedicat: Jeg tror du har bidratt – og det virker som om du og Madammen har hatt det bra! Ingen kommer utenom en liten “Storm” blant. Et forhold må være basert på en grunnmur av likeverd og respekt. Den ene skal ikke bare “behage” den andre, enten denne ene er mann eller kvinne. Velger man å vær ei et parforhold, kan man ikke HOVEDSAKELIG tenke “Jeg” og “Sjøl” – men i stor utstrekning også “Vi” og “Oss”. På en måte mister man noe av “friheten” – men er det en god samhørighet og en følelse av fellesskap, så tåler man den “Ulempen”! 🙂

    7. fruensvilje: Alle par må innrette seg slik de føler det er best. Det finnes jo ingen “oppskrift” – men det må være en balanse i at begge gir og får omsorg på ett eller annet vis. Hvis det blir en som “behager” og en som “blir behaget” det meste av tida …….da blir det ubalanse! 🙂

    8. Spennende. Ja, tanker og mønstre henger igjen. Jeg har jo en kjæreste nå og jeg “truer” henne stadig med å bli samboere. Men heldigvis så blir det ikke noe av. Jeg bor alene og på den måten så opparbeider jeg sult på henne. Det er et fint system. 🙂

    9. tankenemine67: Du har allerede kommentert innlegget mitt. Jeg er usikker på hva du mener – om du fleiper? Ellers er det mange fordeler for oss “Godt voksne” med å bo hver for seg slik jeg ser det. Jeg kikket på det nyeste innlegget ditt. Det er bra å være sjølstendig…..samtidig er det skummelt å isolere seg og si at man ikke “Trenger NOEN andre i livet sitt”. Mulig at dette innlegget var ment som fleip også – og i så fall blir det jeg skriver nå “God dag mann Økseskaft”! 🙂

    10. Du har så rett, så rett. -Vi kvinner går i konemorfella rett som det er. Heldigvis er det flere og flere damer som våkner og tenker at det er nå godt å ha et liv for sin egen del også. Jeg kan heller ikke forstå hvorfor menn har lyst til å flytte fra en mamma til en annen. det må da være mye mer stimulerende og givende å ha en venn og kjæreste som samarbeide på lik linje.

    11. Tone: Ja, og et beste er jo hvis en klarer å ha “Et liv for sin egen del” – ved siden av den en har valgt å leve sammen med……Så langt i historien har parforholdet vært MEST på menns premisser – i alle fall slik jeg ser det.Fram for LIKEVERD. Vi skal ikke “Hevne” oss på mennene for dette, men bli mer bevisste på å ta vare på oss sjøl og våre egne interesser slik at det blir mer balanse!

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg