– Ny, fast leser her i hvert fall!
Dette er jo hyggelig lesning, og jeg takker pent for komplimentet……….
Så oppdager jeg at de samme personene skriver akkurat de samme kommentarene på flere av bloggene jeg pleier å lese…….
Da blir ikke de rosende ordene så mye verdt lenger…..
For da lurer jeg på hva motivet er??
Har vedkommende i det hele tatt lest bloggen min?
Er det for å gjøre andre oppmerksomme på sin egen blogg at man strør om seg med intetsigende komplimenter på X antall blogger?
For meg blir det litt feil………
Når jeg får hyggelige tilbakemeldinger der avsenderen henviser til noe jeg har skrevet, så setter jeg pris på det. Jeg vil gjerne gjengjelde komplimentet, men det er ingen automatikk i at jeg gjør det.
Jeg skal helst MENE det jeg skriver også.
Det betyr ikke at jeg misliker et innlegg, sjøl om jeg lar være å kommentere.
Noen ganger er det hyggelig bare å lese – uten å føle noen forpliktelse om verken det ene eller det andre.
Vi damer har (i større utstrekning enn menn) lett for å gå i den grøfta at vi, støtt og stadig, skal gjengjelde komplimenter:
– Åh, den kjolen kledde du virkelig!!
– Å nei, den henger seg opp over rumpa og fargen er litt feil til meg ; men DIN kjole er nydelig!!!
På Facebook, og andre sosiale medier, legger unge jenter ut bilder av seg sjøl……….
………i finstas!
Så kommer kommentarene :
– Pena!
– Søta!
– Fiiiiiiin!!
– Du er bare så UTROOOLIG NYYYYYYDELIG!!
Osv……….
I utgangspunktet er det ikke noe galt i dette……
Så svarer den som har lagt ut bildene :
– Nei, huff – jeg er KJEMPESTYGG – men DU er pen, du!!!!
(Eller noe lignende……..)
Hvis vi legger ut bilder av oss sjøl, og har gjort oss flid med både sminke og antrekk, så kan det vel hende at vi ønsker oss hyggelige tilbakemeldinger??
Og det er en ærlig sak!!!
Hvorfor skal vi så fornekte velment ros, og i stedet prøve å overgå dem som har gitt oss komplimenter……..
…………..ved å sende komplimentene tilbake……. med renter…????
Så blir det bare et spill og en utveksling av tomme fraser i stedet…………
Åååå, Jennifer, du er bare sååååå søøøøt , asså!!
Neeeiiiii, herrreguuuud – det er DU som er søøøøøt!!!
Hvis min drivkraft for å skrive blogg nærmest utelukkende dreier seg om et ønske om å motta hyllest fra andre, så kan mye av skrivegleden forsvinne.
Da kan jeg fort miste meg sjøl i min higen etter anerkjennelse fra omverdenen……
……..for jeg blir nødt til å skrive om det jeg TROR vil gi meg mange lesere!
Hvis det KUN er tilbakemeldingene fra andre som motiverer meg til å skrive mer, så har jeg et dårlig fundament å bygge videre på……
Likedan : Hvis jeg GIR ros i den hensikt å FÅ ros tilbake, så kan jeg fort bli skuffet!!
Gir jeg ros, så skal det være betingelsesløst og uten baktanker.
Å, JA!! : Grunnen til at jeg tar dette opp er jo nettopp at jeg VET at jeg (i enkelte sammenhenger) HAR forventet noe tilbake!!!
Og DA har det hendt at jeg har blitt skuffet………..
Jeg er heelt enig! Les et innlegg før du kommenterer. Mange som kommenterer alt de kommer over i et håp om å få 1000 lesere av det 😉 Det verste er faktisk når folk legger igjen en kommentar der de skriver f.eks: “Gå inn på bloggen min å kommenter, så kommenterer jeg like mange tilbake”.
Jaja, mange forskjellige bloggere 😉
De sprer nok rundt seg slike komplimenter fordi de vil ha lesere på bloggen sin er min oppfatning, de spammer ned andre blogger med disse kommentarene.
Jeg tar dem nok ikke så seriøst.
Du sier mye sant her.
Ha en fin dag )
Om det er en “maskin” eller et menneske som f.eks jobber for noen politisk eller religiøst sett, enten for å bryte ned motstandere, oppbygge likesinnede eller bare for å rette oppmerksomhet mot egen blogg for å tjene penger, må man vel være “seer” for å gjennomskue. Samtidig er det jo noen som liker mange, som Lou Bega tuller med i sangen “Mambo #5”, eller kun likte den ene siden og hatet resten, men det hadde de ikke tid til å finne ut av. Fon andre er det terapi og morsomt å skrive. Men noe man én gang mente, trenger man ikke mene 30 år senere. I dag sier f.eks Billy Joel at han tenker på hva han skal spise etter konserten når han spiller “I love you just the way you are.” 🙂 Enig med deg i det du skriver om å ikke skrive for å få ros. Noe får man vel ut av det, siden man blogger, og det kan være så mangt, fra person til person. Jeg likte i hvert fall stykket du skrev om din mor.
Kjenner som regel igjen de som BARE skriver for at du skal gå inn på bloggen deres…tror faktisk at de på litt sikt taper lesere på det 🙂
Eller synes jeg det er hyggelig både å få og gi kommentarer, men med vond nakke må jeg begrense meg litt….skriver aldri kommentarer for å få tilbake…men om folk jeg har kommentert hos mange ganger…aldri kommenterer tilbake, slutter jeg med det etterhvert…om de ikke har et helt utrolig flott innlegg da :)..Og bare svada skryt liker jeg ikke ..men noen høflige eller hyggelige ord er det jo ok både å få og gi :)…og du skriver med en artig “snert”…Ha en hyggelig dag videre 🙂
annebe: Takk! Ja, jeg tror man taper på det på sikt. Jeg har ikke blogget så lenge , så dette fenomenet er litt nytt for meg. I begynnelsen skjønte jeg ikke helt hva som foregikk. Ja, en viss gjensidighet er jo hyggelig. Det er flere blogger jeg har begynt å følge… Føler det nesten som om jeg har fått noen nye “venner” , sjøl om jeg ikke kjenner dere utenfor bloggen. Ønsker deg en fortsatt fin dag også! 🙂
Miss Imperfektum: I like måte! 🙂
saafredelig: Ja, å skrive kan være god terapi, samtidig som det er morsomt!
passionisthegenesisofgenius: Nei, når man først er blitt klar over det, så gjenkjenner man det!
Stina Louise: Etter hvert så gjennomskuer man det, og da er et vel bare å overse det!
Nå er jo jeg en blodfersk blogger og innrømmer at jeg setter pris på hyggelige kommentarer på det man har laget. Men uansett hva man får eller gir av kommentarer så må det være ærlig og oppriktig. Du setter fingeren på noe meget viktig. Man må ha et ærlig motiv med sin blogg og kose seg med det man ønsker å formidle. Takk for en nyttig påminnelse 🙂
Man kan i det minste skrive komentar, men selv kom jeg på lista her i uka så datt jeg ut igjen, drømmen å bli flinkere den drar meg ned så snart jeg vuderer en pause , men fin farge på bloggen osv.
Min største glede er just har jeg vært der vedkommende har vært eller lignende syns jeg det er koslig å skrive komentar men skriver aldri at folk må ta titt innom min, føler jo det slik at det skal falle naturlig inn da.
Så lett å avlsløre når noen slenger inn kommentaren “du har en kjempefin blogg”; og thats it likssom (ofte etterfulgt med besøk bloggen min og) Vet jo da med en gang at her er det en som ikke har giddet og lest det jeg skriver, og i sånne tilfeller går jeg sjelden innom deres blogg. Ofte de unge jentene her inne som gjør det slik. Jeg blir selv glad når jeg får tilbakemeldinger på det jeg skirver. Jeg leser også andres blogger selvsagt, og jeg kommenteter gjerne, men da etter å ha LEST hele innlegget 🙂 Som annebe sier, så blir jeg også lei når jeg kommenterer andre blogger maaaange ganger men aldri får et lite hei en gang, da slutter jeg nok å engasjere meg mere. Litt gi og ta på en måte 🙂 Men selvsagt skal en ikke bare kommentere om en ikke har noe som helst å si, og klippe og lime samme til flere blogger, er jo direkte ufint synes jeg ,,,så da vet du det..he he 🙂
dedicat: Ja, hyggelige kommentarer setter vel alle pris på! Det jeg har nevnt i innlegget mitt dreier seg om intetsigende kommentarer der hovedhensikten trolig er å få lesere til sin egen blogg. Jeg har også opplevd at folk indirekte har prøvd å selge produkter til meg via kommentaren. Det liker jeg dårlig. Det er en ærlig sak om man reklamerer for noe man selger, men da kan man gjøre det helt åpenlyst på sin egen blogg.
Eli Westgård: Alle ønsker vel å få lesere, men så er det noe med måten man gjør det på. Vil man fremheve innleggene, kan man bruke blogg-shout.
MOONBEAMSCORNER: Ja det er noe med å gi og ta, men det er viktig at man ikke begynner å “føre regnskap” overfor andre. Hvis man ALDRI opplever noen form for gjensidighet, er det noe annet.
Men liker overheaden din veldig godt 🙂 men er ikke komt så langt at jeg har lært meg 100% slikt…. Men jeg ser verken opp eller ned på andre blogger bare jeg får til å skrive bedre.
Karidansen ønsker deg forsatt fin uke 🙂
Eli Westgård: Ønsker deg det samme! Da jeg startet å blogge rundt nyttår, var det dattera mi som hjalp meg med å designe bloggen. Så, etter hvert, har jeg prøvd meg fram og gjort endringer, både med hensyn til farger, bilder og bokstavtyper. Det er bare å prøve seg fram! Etter hvert som man får til mer, blir det stadig morsommere! Lykke til! 🙂
Igjen er jeg veldig enig med deg….og disse masseproduserte kommentarene er bare irriterende.
Og den andre saken….he, he…tror de fleste av oss kan kjenne seg litt igjen. Om å overgå med komplementet. Huske første året mitt som student i Oslo, som en litt bakpå, skeptisk Nordmøring….hvorfor kan du ikke bare si takk sa ei til meg, når jeg dro fram det negative som svar på positiv omtale. Lærte kanskje litt, men bare litt.
Tror det er viktig å skrive fra hjertet når en skriver, og muligens finne en andre hjerter som det appellerer til….men de fleste går det nok hus forbi, og hva så? Om en da ikke har et brennende ønske om topplasseringer. Jeg liker best å lese der jeg føler det ekte mennesket bak, som ønsker å formidle noe ut fra seg selv.
BforB: Ja, etter hvert finner hver og en av oss blogger vi synes de er trivelig å følge. Jeg leser flere forskjellige, for det er interessant å se mangfoldet. Så lenge en ikke skriver stygge ting eller baktaler/henger ut enkeltpersoner, så får hver og en skrive det de vil. Det er moro at noen vil lese bloggen min, men , som du sier – hjertet må være med. Ellers har jeg nok blitt flinkere til å si TAKK – i stedet for å dra fram noe negativt om meg sjøl! Tror Nordmøringer og Østerdøler kan ha en del til felles! 😉